Flora på bøye ved Rörvik.
Da vi lå ved Härmanö ble det meldt sydøstlig vind og regn de neste dagene. Vi bestemte oss da for å seile nordover og inn ved Malö Strömmar. Vi startet med genoa, men måtte heise storseilet ved Ellösfjorden. Inn til kanalen måtte vi starte motoren. Linferga ved Malö Strømmar lå i ro da vi passerte. Da vi passerte steinbanken før Bjørnsundkanalen kunne fi se at bøyene ved Rörvik var ledige. Der la vi oss til. Selv med kraftig vind er det ganske bølgefritt der inne.
Flora på vei mot strømmen i Björnsundskanalen.
I 1935 startet man arbeidet med å lage en nordre led for skipstrafikken til Uddevalla. Det største arbeidet var å utvide Björnsundskanalen fra 2 til 8 meter i dybden og fra 4 til 40 meter i bredden. Kanalen ble sprengt ut med dynamitt. Den største salven besto av 9,5 tonn dynamitt. Skuddet skapte en bølge som skyllet bort en sjøbod og fikk en låve til å rase sammen. 119 000 kubikmeter med stein ble løftet opp på Stora Björnholmen. 257 000 kubikmeter masser ble mudret opp. Få år etter krigen ble fartøyene for store for denne vannveien. I dag er det mest fritidsbåter som frekventerer kanalen.
Stora Björnholmen med masser som ble løftet opp fra kanalen med elektriske kraner.
Vi rodde inn til stranda i Rörvik og fulgte en sti som går mot Malö strömmar.
Sauer holdt øye med oss da vi passerte på stien.
Linferga lå ved Malö og ventet på biler, sykler og gangføre som skulle over til Orust.
Vi fulgte stien nordover langs leden. På Trankokeskär lå det trankokeri i sildeperioden 1747-1809. Åtte timer måtte silda koke før man kunne skumme av fettet (tranen). Bohuslens mange trær gikk med til å fyre bohuslens 500 trankokerier.
Kort tid etter at kanalen var ferdig oppdaget man at strømmer opp mot fire knop kunne forsere kanalen. I 1945 ble et skip med 2000 tonn brostein tatt av strømmen, gikk på grunn og forliste.
Steinbanken midt i bildet ble bygget for å hindre vannet i å strømme på tvers av kanalen. Flora lå fortøyd til venstre for steinbanken.
Tone på Store Björnholmen. Björnsundskanalen ligger nedenfor.
Kunstverk på gressletten i Rörvik. Hvorfor denne store steinskulpturen har havnet her lurte vi på.
På Systembolaget i Lysekil kjøpte vi 8 små flasker med «ekologiska skärgårdssnapsar» fra ulike steder langs Sveriges kyst: Brännö (johannesört), Sandhamn (pors), Käringön (svarta vinbär), Piraten (kummin, dill, sherry), Utö (fläder, citron), Marstrand (ängssyra, pors, pomeransskal, fänkål), Vinga (fänkål, anis), Fjäderholmarna (fläder), Saltö (kummin, fänkål, pors), Grinda (dill).
Denne kvelden valgtevi flasken med Marstrand på etiketten som ankerdram. Motivet på småglassene vi drakk av er «Handelsmann Flinks handelsbod». Nå kunne vi se over til handelsboden på Flatön hvor vi kjøpte glassene for mange år siden. Det var der Evert Taube så Maj komme roende i sin «eka» og hoppe i land. Så skrev han sangen om Maj på Malö.