Dette skipet passerte oss midt i Oslofjorden. Det så ut til å være et boreskip som blir brukt til å utforske sjøbunnen.
Tones gamle venninne Ellisiv har hytte på Larkollen. Hytta har vært i familiens eie i generasjoner. Første gang Tone var der tilhørte hytta Ellisivs mormor. Verken Finn-Erik eller Flora hadde vært på Larkollen tidligere. Ellisiv har stadig invitert oss til å ankre opp på Larkollen når vi er på seilferie og hun ferierer der, men det har hittil ikke klaffet og det gjorde det ikke i år heller. Imidlertid skulle hun være noen dager på hytta i midten av august. Vi sjekket langtidsvarslene og fant ut at vi kunne seile dit.
Det var var rent pinlig å tenke på hvor mange år Floras spinnaker hadde ligget ubrukt og nedpakket i en stuebenk. I lett sydvestlig bris med dårlig framdrift hentet vi spinnakerseilet fram og fikk en «nostalgisk», frisk og morsom seilas mot Tallakshavn.
.
Etter en natt i Tallakshavn fortsatte vi øst for Veierland, gjennom Vrengen og øst for Årøyene. Etter at vi hadde passert Bolærne satte vi kursen over fjorden. Vi passerte et antall seilbåter som konkurrerte mellom utlagte bøyer. Vi regnet med at dette var en lokal regatta men det viste seg å være europamesterskap for sniper.
Vinden økte på. Vi holdt god fart inn til vår neste havn ved Eldøya vest for Larkollen. Der har Oslofjorden Friluftsråd en fortøyningsbøye. Havna var ikke helt bølgefri. Vi fikk en litt urolig natt. Navnet "Eldøya" kan komme av at det i tidligere tider skal ha vært en fyrvarde på øyas høyeste punkt. Sammen med øya Kollen danner Eldøya en beskyttet havn - "Larkollhavna" - som var mye benyttet i seilskutetida. På 1700 tallet var det vertshus på Eldøya.
Tone vandrer på Eldøyas lange sandstrand.
Stranda på Eldøya fotografert mot syd.
Fra Eldøya satte vi kursen mot Langstranda på Larkollen. Langstranda er en innbydende og flott strand! Den er både lang og langgrunn. Vi fulgte med på ekkoloddet og la ut ankeret på 7 meters dyp. Her har vi akkurat rodd i land på den delen av stranda som hører til Ellisivs hytte.
En stor del av Langstranda er offentlig badestrand med komfortable benker på land og flytebrygge i sjøen.
Ellisiv slapp å vente på sine seilende gjester. Seilturen gikk så greit at vi var framme en dag før henne. Vi brukte tiden imens til å oppleve Larkollen. Først tok vi beina fatt sørover på blåmerket kyststi. På deler av stien hadde vi følge med et ektepar på luftetur med hunden. De hadde historiske og geografiske kunnskaper om Larkollen som de delte med oss. Litt senere delte vi benk og utsikt med en dame som ferierte i en foreningshytte. Lengst sør på neset så vi tyske løpegraver fra okkupasjonstiden. Litt senere hadde vi den lille øya Danmark syd for oss. Damen på benken fortalte oss at det gikk en slags sti ut til øya. På turkartet over Larkollen heter denne "stien" Danmarksrompa. Vi vendte om ved Larkollen camping. Senere på dagen gikk vi nordover langs Rørvika til tettbebyggelsen Nasle.
Utpå ettermiddagen seilte vi Flora til en riktig lun nattehavn nord for Larkollen.
Den lune havna heter Evjesund. Innseilingen kan sies å være et sund, men selve havna er en bukt. Innerst i bukta er det eng og åker. Ellers er havna omgitt av mye skog og noen hytter.
I Evjesund fortøyde vi til en blå OF-bøye. Enkelt og greit. Det ligger flere røde private fortøyningsbøyer i havna. Noen av dem er lagt ut av Rygge Båtforening.
Moss byleksikon skriver: I Evjesund foregikk fiske, garntørke, utskiping av is og uttak av gytje til kurbadet i Moss fra 1850-årene.