Tone ved årene. Flora skimtes lenger ut.

Været var nesten for snilt denne dagen. I flau vind måtte Flora gå for motor og støtteseil over fjorden. Vindmåleren hadde riktignok bestemt seg for å ikke vise vind i det hele tatt. Rotoren gikk ikke rundt. For få år siden hadde vi et tilsvarende problem, da hadde rotoren løsnet og lå og vaglet høyt der oppe i mastetoppen. Finn-Erik gruet seg for en jobb i høyden. Etter et par dager ble vindmåleren heldigvis seg selv igjen og har siden fungert upåklagelig.

Vi hadde en stopp ved Kiwi-burikken på Kjøpmannskjær for å gjøre en siste handel før hjemkomsten. Strengt tatt var det ikke nødvendig, men Tones bursdag stod for tur og vi håpet å finne en god kake i frysedisken. Da kremkaker ikke fantes og Tone ikke kunne godta sjokoladekake valgte vi å nøye oss med rosinboller. Isterninger til kjøling av isboksen er en spesialitet ved denne butikken.

På en fin varm lørdag i slutten av juni blir det mye båter. Vi la oss på anker ved Verksholmene. Bølgene og støyen fra trafikken i leia fikk vi finne oss i. Det roet seg jo mot natten.

Seilskuta Svanhild drar forbi.

Fra Verksholmene forflyttet vi oss ut til Tallakshavn ved Østerøya hvor vi utpå ettermiddagen feiret Tones bursdag med kylling i sursøt saus, ris og salat. Til kaffen hadde vi rosinboller med rømme. Ikke helt som kake med krem, men bursdagsbarnet var tilfreds. Tone fikk nydelig vær på bursdagen sin.

Utpå natta snudde været. I stiv kuling fra sydvest ble vi liggende i to netter.

Etter morgenbad med manetvaktfor hverandre og en god frokost rodde vi over til seilbåten i nabobøya. Vi hadde ofte sett ham på dekk for å sjekke fortøyningen. Engstelsen kom av at båten hans veide litt mer enn de åtte tonn som er satt som maksimal båtvekt for bøyene. Vi kunne da fortelle om båten som lå til bøya ved Verksholmene dagen før: den veide nok mer enn det dobbelte. Der ble mannskapet hentet og fraktet tilsynelatende ubekymret til land mens den store båten ble liggende ensom ved bøya. Vi rodde inn til stranda, løftet Fjæra opp og gikk ut mot Tønsberg Tønne for å føle på kulingen.

Tirsdag gikk vi fra havna klokken halv åtte og hadde frokoststopp ved Yxney. Deretter fortsatte vi som motorseilere til vi kjente svak lufting fra syd. Ved innseilingen til Sandefjord hadde vi nok vind til å permittere motoren. Vi krysset videre for seil og fikk riktig god fart med fin slør inn mot Skutevika ved Malmøya utenfor Larvik. Der la vi oss på svai. Det var liv i havna da vi kom med en stor samling tenåringer i motoriserte joller. Det var gutter som riktig kjekket seg bak rattet og jenter med god kontroll på sine båter.

Malmøya skal ha fine turstier. På kartet kunne vi se en sti som gikk ned til sjøen syd på øya ved Flaskebukta. Vi hoppet i Fjæra og rodde i vei mot en temmelig frisk vind. Distansen ble drøy. Med meget besvær kunne vi tilslutt løfte Fjæra opp på et trygt granittberg. Nå var det ikke langt å gå til vi fant turstien.

Tone kikker inn i et steinhus.

Stiene var godt skiltet. Vi fulgte en sti eller smal vei som pekte "Til Fortet".

Her på Malmøya ble innseilingen til Larvik bevoktet fra tyske kanonstillinger under okkupasjonstiden.

En tremastet skonnert passerer syd for Malmøya.

Tone står nedenfor "fotballsletta".

I medvind var roturen tilbake til Skutebukta slett ikke så lang. Senere ble vi klar over at merket sti faktisk går helt ned til vår ankringsplass i Skutebukta.

Neste dag seilte vi hjemover for spridde seil. Etter en lunsjstopp i Svensvika fortsatte vi inn mot hjemmehavna på Stathelle.

Ved opplagsplassen har vi blitt spurt om vi bare seiler dagsturer med den lille båten vår. I år hadde vi 37 dager i strekk med Flora som bolig før folk flest hadde kommet i gang med sin ferie.