I sydvestlig bris seilte vi vest for Hamburgö og videre nordover til vi gikk inn den smale sydlige åpningen i havna ved Gluppö. Der fant vi en ledig fortøyningsbøye.

Mens vi spiste lunsj kjørte to barn i motorisert gummibåt forbi. Den eldste fortalte i forbifarten at hun drev opplæring av sin lillebror på seks. Seksåringen stod bak rattet. Like etter fikk de motorstopp og klarte ikke å vekke den til live igjen. Årer hadde de ikke med. Tone hørte at de ropte om hjelp. Hun la fra seg brødskiven og rodde ut for å komme de to søsknene til unnsetning. Føreren av en vannskuter hadde også sett problemet og kom henne i forkjøpet. Skuteren slepte båt og barn til sine norske foreldre som befant seg i en stor motoryacht fortøyd til land.

Her var det mye som minnet om fellesferien! Vi slapp fortøyningen etter lunsj og fortsatte nordover. Vi valgte å gå utenfor skjærgården. Flora seilte i brune flak med morild og vi så mange orange brennmaneter. Vinden var minkende. Snart rullet Flora i bølgene, seilene slamret og jamret seg. Vi måtte la motoren ta over til vi kom inn mot Gula Humpen. Samme dårlige vind hadde vi på samme strekning da vi seilte sørover tidlig i ferien. Vi skulle valgt innaskjærs seilas med behagelig smul sjø. Etter Havstenssund seilte vi vesterover mot kjent og kjær havn ved Kalvön. Der var bøyene opptatt. Vi la ut ankeret.