Til å begynne med gikk vi på bred sykkelvei hvor det var områder med gress og ymse steinskulpturer fra slutten av 1900-tallet. Området heter Udden. Hunnebostrand var fra annen halvdel av 1800-tallet og fram til steinindustriens sammenbrudd i "de harde 30-åra" et av de største stedene for bryting og hugging av stein i Bohuslän. Skulpturparken har dette som tema.
Tidlig på formiddagen fortøyde vi Flora i gjestehavna i Hunnebostrand. Vi kom fra Långön og hadde ikke reist langt - begge stedene ligger i Sotenäs kommune. Turen tok bare litt over en time. Vi la termos og mat i ryggsekken og tok beina fatt forbi de mange serveringsstedene i sentrum og visste at vi ville finne en god rasteplass et eller annet sted når vi syntes vi hadde gått lenge nok langs sjøen. Hver gang vi har seilt forbi har vi sett folk gå der og nå nå var det vi som skulle gå langs sjøen og se båtene passere.
Denne skulpturen heter Slägga og er laget av en som het Hake.
Den fyldige "Svensk madonna" med sjø og seilbåt i bakgrunnen og den mystiske "Mysteriet" med Tone i forgrunnen. Begge skulpturene er skapt av russiske kunstnere og kom på plass i 1998.
Disse oppstilte steinene har ingen tilknytning til eldre steinalder. Sammen utgjør de et minnesmerke over den store svenske botanikeren Carl von Linné. Steinformasjonen kom på plass i 1994 da det var 250 år siden Linné var på denne kanten av Sverige for å samle og klassifisere planter. Skulpturen heter "Linnés hand". Steinene er plassert så de "tegner" et omriss av Linnés hånd med 5 sprikende fingre.
Litt nord for Hunnebostrand ligger Ulebergshamn og Strandhamn. Vi måtte gå rundt vika disse småstedene ligger ved (Strandhamns kile) for å komme opp på berget som Tone står på.
Litt lavere ned fant vi en lun og noenlunde flat plass hvor vi satte oss ned og spiste lunsj med utsikt.
Etappen med bred og flott plankelegging over ulendte berg fikk vi først på tilbaketuren. På utovertur fant vi det helt urimelig at kyststien etter skulpturparken skulle dreie vekk fra sjøen og opp i høyden. Istedet prøvde vi å gå "rett på". Da så vi etterhvert lite til havet og kom ikke på den forjettede plankestien.
Tone i en trapp ved plankestien. Fjellet hvor vi hadde lunsjrast ruver til venstre. Det heter Wineklätten og er en av Hunnebostrands sju kullar.
Plankeleggingen av stien var ikke sammenhengende. Vi fikk gå mye på berg.
Kveldstur med rødt bærenett i Hunnebostrand. Turen gikk først til gjestehavnas "miljøstasjon". På plassen utenfor stod igloer som vi kastet glassemballasje i. Da vi hadde tastet koden for å komme inn på "stasjonen" oppdaget vi at det bare var dunker for restavfall der. På et oppslag stod adressen til en stasjon hvor annet avfall kunne leveres. Denne "stasjonen" viste seg å ligge i en gate midt i sentrum. Vi oppdaget bare en liten åpning hvor vi kunne kaste plasten vår. I det røde bærenettet hadde vi både metallbokser og papir som vi for å være miljøvennlige måtte bære med oss på resten av turen.
Det fins byer som er omgitt av 7 fjell. Hunnebostrand skryter av å være omgitt av 7 kullar (koller på norsk). Målet for kveldsturen var å komme opp på den nærmeste og mest dominerende av de 7 kollene : Södre Höga berg. Vandringen i den høyereliggende bebyggelsen var grei fordi vi der stadig oppdaget små skilt som pekte vei.
Å bestige berget fra baksiden var bratt nok, men det hadde vært mye tøffere hvis vi skulle klatret opp fra sjøsiden.
Södra Höge berg er 67 m.o.h. Der oppe var en utsiktsplattform med en stor metallskive som viste retning og avstand til steder både fjern og nær. Det var kjekt å få vite i hvilken retning Väderöarna lå. Gjestehavna ses rett ned til høyre.
Gjestehavna. Rett bak ligger S:t Görans ö. Ved den bakre av de to pirene i havna ligger vår kjære Flora lengst til høyre. Den store seilbåten som ligger sidelengs på baksiden av piren er 48 fot lange Scherzo som vi så og fotograferte da den gikk gjennom Sote kanal tidligere på dagen.