Sydvestlig bris ga oss mulighet til å seile sydover igjen. Vi fikk opp seilene og gikk for annen gang på østsiden av Härmanö. Denne dagen var det ekstra stor motstrøm. På det smaleste partiet måtte vi gi oss og få motoren i gang. Vi så at bøyene ved Härmanö var ledige så vi hektet os på den søndre. Det var kjølig ved bøya, men det så deilig og sommerlig ut inne på øya. Vi rodde inn til en større brygge innenfor oss, løftet jolla opp og la den innerst på brygga. Så fulgte vi en nyklippet gangvei opp til den gruslagte, bilfrie hovedveien og fulgte denne nordover. Sommersola varmet oss på ryggen mens vi gikk.

Gullholmen er tettbebygd med smale gater og smau mellom husene.

Vi handlet litt mat på Tempo, som matbutikken heter, før vi gikk tilbake. Da vi kom til brygga der Fjæra lå fikk vi se et eldre nakent par som forsøkte å komme seg ned i vannet fra badestigen ytterst på brygga. Det var der ute vi hadde fått opp jolla vår tidligere på dagen. Nå fant vi det best å vente bak en sjøbod mens de badet de nakne kroppene. Vi ventet og ventet, men den stakkars mannen hadde fremdeles ikke klart å komme seg ut i vannet. Der jolla lå var det langt ned til vannet og en fjellknaus som stakk fram. Dette gjorde sjøsetting vanskelig. Å spasere ut på brygga med jolla mellom oss og be den nakne mannen om å flytte seg hadde vi ikke lyst til. Vi måtte gjøre et forsøk på å få jolla ut der den lå. Fjæra ble firt nesten på høykant ned til vannflaten. Det gikk med et nødskrik å få den på rett kjøl uten et den ble fylt med vann. Selv kom kom vi oss ombord uten skrubbsår eller anvendelse av svømmeferdighetene.