Tone og Flora i frisk seilas mot Sverige.
Etter lunsjstopp ved Færder fyr fikk vi god bør over grensen og sydover Kosterfjorden. Med laber sydvestlig bris og medstrøm var Flora i toppform. Tidvis seilte vi godt over 7 knops fart. Ankeret ble senket i Kosterhavn ved Kilesand som ligger på østsiden av Sydkoster. Bjerkes fiskesuppe med poteter og brokkoli ble spist mens vi observerte en som forgjeves forsøkte å komme seg opp på et par vannski. Etter utallige forsøk, hvor vi aldri så mer enn skituppene over vannflaten, måtte han gi seg. Kilesand er åpen mot eventuelle bølger fra Kosterfjorden. Det ble en ganske vuggende søvn på oss denne natten.
Sankthansaften 2005 lå Flora i Kirkehamn ved Sydkoster. Våre båt-naboer snakket varmt om Ramsö som ligger et par nautiske mil lenger syd.
Etter en natt ved Kilesand var Ursholmene vårt første valg, men havna der virker lite beskyttet mot sydlig vind. Ramsö kunne derimot friste med både kort distanse og god havn. Mer enn 20 år etter at vi fikk øya anbefalt fortøyde vi Flora langs den østre brygga i Ramsös lune gjestehavn.
Ramsö har en god og beskyttende havn som ble oppført i 1933. Den byr på toaletter og strøm, men ikke vann.
Vi la oss langsides til brygga bak en norsk seilbåt. Eieren viste seg å være vikarierende havnevakt. Han lå her og ventet på at kona, som ennå ikke var blitt pensjonist, skulle få ferie. Etter en stund måtte lille Flora gi bort plassen sin til en langt større seilbåt, men hun fikk ligge inntil havnevaktas båt. Vi slapp å legge ut hekkanker.
Havnevakta kjente godt til vår båttype. I flere år leide paret båter av Göran Helmer i Strømstad. Etter å ha holdt ut med hverandre i en lengre periode, med liten leiebåt og dårlig vær, mente Göran at ekteskapet burde ha gode muligheter til å holde. Nå har paret sin egen fine Najad 37 med bedre plass og bekvemmeligheter. For førti år siden kjøpte Finn-Erik Flora av Göran Helmer i Strømstad.
Ramsös gamle sjøredningsstasjon.
Den gamle havna er ganske liten og ligger et stykke nordøst for gjestehavna hvor Flora lå fortøyd.
Utsikt fra den gamle havna.
Vi gikk på stier som var delvis merket og skiltet. Øyas attraksjon er en vannliljedam med røde nøkkeroser. Selv om vi i tillegg til skiltingen fikk tips om hvordan vi skulle gå var det ikke lett å finne den lille pytten. Det gjaldt å ha øynene med seg. Dammen befant seg på toppen av et berg. Ingen røde liljer blomstret da vi besøkte Ramsø, men skuffelsen var likevel ikke så stor. Vi så nemlig slike røde vannliljer i et mindre berømt tjern, på Donsö i 2023.
Tone ved vannliljedammen.
Omtrent midt på den østre siden av Ramsö ligger Sandbukta med en innbydende sandstrand. Her er det nok yrende badeliv på varme sommerdager. Denne dagen var det 13 grader i vannet og stranda var folketom.
Frodige gressletter omgir øyas 25 velholdte hus. I 1956 fikk Ramsö elektrisitet. Da var det 62 innbyggere på øya. Fiske var en viktig næring. Den siste rekefiskeren sluttet å tråle i 1998. Nå er det ingen fastboende, men omkring 150 personer bosetter husene om sommeren.
.