Flora ligger nærmest landgangen ved en av flytebryggene i Knipplas indre havn. Noe av det første vi gjorde da vi hadde lagt til var å fylle vann. En tidligere sjømann var på pletten og skrudde igjen vann krana for oss og pratet som en foss til vi gikk og skrudde på hver vår vannkraner i dusjanlegget.

Källo og Knippla var to øyer som ble til én da sundet mellom dem ble fylt igjen. Vi har inntrykk av at dobbeltnavnet Källö-Knippla først og fremst brukes som postadresse og navn på havn. Ellers blir hele øya nå kalt Knippla.

På rusletur i gatene nær gjestehavna.

Finn-Erik foran vakkert og velstelt hvitt hus med smårutete vinduer og umalt stakittgjerde.

Knippla har litt under 300 fastboende, hembygdsforening og idrettslag.

Den gule bilferga har hyppige avganger til Burö som ligger sydvest for Knippla.

Etter middag hadde vi en hyggelig vandring i øyas ubebygde områder.

En liten spurv med kakesmule fra oss i nebbet.

Kveldsstemning med vippefyr i forgrunnen og seilbåt utenfor.

Litt tidligere satt vi nær øyas vanntårn på et like hardt berg og drakk medbrakt kveldskaffe.

Vi syntes denne plattformen var noe merkelige greier da vi satt med kaffe og muffins ved vanntårnet og så konstruksjonen på lang avstand. Da vi kom hit, akk, da skjønte vi at det var her vi skulle hatt kafferasten vår!

Metallsirkelen på det lille, runde bordet midt på utsiktplassen viste seg å informere om navn og retning mot steder i alle himmelretninger.

Nedenfor utsiktsplassen kunne vi gå inn i en eventyrskog.