Arkiv

Stenhuggere ved Heestrand

Tirsdag 13. - Torsdag 15. juni 2023

Fra Smögen tok vi samme vei nordover som vi hadde seilt sydover to dager tidligere. Etter Sotenkanalen fant vi igjen fram til havna ved Långön. Denne gang så det ut til at alle bøyene var opptatt. Det ligger en bøye så langt inn mot nordøst som det er mulig å komme med seilbåt før det grunner opp, mellom Valön og Furön. Den viste seg å være ledig. Den fortøyde vi til. Finn-Erik tok noen svømmetak rundt båten. Imidlertid fløt det så mye grønske og vannplanter i overflaten at Tone stod over badingen. I dette matfatet likte gjessene seg. Det var ikke få som svømte rundt oss og stakk stjerten opp og hodet ned for å hente noe godt som grodde på bunnen.

Vi hadde enkel middag med taco-lefser og wienerpølser. Senere koste vi oss med Frödinges ostekake og kaffe.

item3

Her er det grunt med mye mat for gjessene.

Neste morgen ble flere av de mest attraktive bøyene ledige, men vi lot oss ikke friste og satte kursen videre nordover. Da vi kom til Dannemark-Ulön var ikke oppfinnsomheten større enn at vi la oss på bøye. Neste morgen, etter morgenbad og frokost, entret vi jolla for å ro en liten tur i området før vi igjen skulle sette seil. En liten sandstrand på fastlandet like nordøst for vår natthavn så fristende ut. Der løftet vi Fjæra opp. Innenfor kunne vi følge en merket sti.

item4

Fjæra ligger på stranda.

item5

Det første vi fikk øye på var dette kunstverket på en fjellknaus. Det var laget av Ann Carlsson-Corneév og skal vise planeter og kometers baner og forflytninger under 2000-tallet. Solen er plassert i midten. Tanken er at denne helleristningen skal bli funnet og forstått en gang i en fjern fremtid.

Langs stien, som vi først fulgte nordover, står det flere skilt med informasjon om den siste steinalder i Bohuslän eller rettere sagt Sibirien som steinbruddet het her.

Bohuslän-granitten ble dannet for 920 millioner år siden. Uttak av stein startet på Malmön ca. 1830. Her oppe kom steinhuggingen i gang noen tiår senere. Steinen fra Sibirien ble brukt som bygningsstein, brostein, stein til kaier og dokker (mye til London) og stein til kunstverk. Granitten hadde høy kvalitet som lot seg dele i tre retninger.

item6

Sjøen har god dybde her og stedet var derfor godt egnet til utskipning. Bildet viser det som er igjen av utskipningskaia. En kran drevet av dampmaskin løftet de største steinene ombord i skipene.

item7

Her er restene av kruttkjelleren som lå i god avstand fra arbeidsplassene. Der ble sprengstoffet oppbevart. Det var også smie på området hvor verktøyet ble produsert og vedlikeholdt.

item8

Vi fulgte en avstikkende sti som gikk opp til et utsiktspunkt med vidt utsyn over skjærgården fra Hunnebostrand til Väderöarna.

item10

Da vi fulgte stien videre sydover mot sjøhusene i Heestrand stanset vi ved "Rådalens bastu". Ingen vilkensomhelst badstue, et emblem viste at virksomheten er medlem av Svenska Bastuakademin. Fra Flora hadde vi sett sjøbading fra badstua dagen før.

item11

Bak sjøbuene blir stien grusvei .

item9

Tone står med ryggen mot tettbebyggelsen og ser mot båthavn og sjøboder i Heestrand. Bakenfor sjøbodene ligger den fine naturhavna ved Dannemark-Ulön.

Arkiv
Arkiv Arkiv