Fra Hvaler til Koster

Søndag 5. juni 2022

1. pinsedag forlot vi bøya ved Utgårdskilen. Med fiskehavn og overettmerker bak oss gikk vi ut i leia. Motoren måtte ta tørn den første timen før en svak vind fra vest kunne få lusene i seilene til å løfte seg. Vinden førte oss langsomt sydover mot Sverige. Det svenske gjesteflagget ble heist oppunder styrbord salingshorn.

Før vi passerte grensen, som man verken kan se over eller under vann, fikk vi øye på en norsk tollbåt og en større norsk seilbåt med tollbetjenter ombord. Mon tro om det var en riktig storsmugling som ble avdekket eller kanskje bare en enkel rutinekontroll?

Blå ferge fra Fargelinjen og rød ferge fra Fjordlinjen, med harry-passasjerer ombord, strøk forbi oss i leia. Vinden uteble da vi hadde passert Nordkoster til styrbord. Flora ble liggende nesten uten fremdrift. Autopiloten, som hadde tatt ansvaret for styringen, slet med å holde båten på rett kurs. Den gikk i endestilling, brummet og var i dårlig form. Etter å ha blitt satt i "standby" var den ikke lenger i stand til å bevege armen sin. Jerngenoa'n ble satt i gang og autopiloten ble lagt i stabilt sideleie.

Da vi kom litt lenger syd fikk vi se en hvitmalt fullrigger for anker nær strendene på Sydkoster. Med kikkerten kunne vi konstatere at det var Christian Radich på pinsetur. Seilbåtmaster kom også til syne der inne. Vi hadde Havstensund som dagsmål, men planen ble endret til fordel for Kosterhavnen eller Kilsand som den lange sandstranden heter. Vi slapp ankeret ikke langt fra fergeleiet og fikk oss en sen men etterlengtet lunsj.

I havna lå vi midt i den "norske armada". Norske flagg vaiet fra alle båtene. Med manglende koronarestriksjoner og god værmelding hadde norske båteiere lagt pinseturen til Sverige. Neste dag satte armadaen kursen nordover til gamlelandet. Vi ble liggende igjen som eneste båt i den store havna. Bare Kosterferga hadde sine rutinemessige anløp.

Autopiloten ble lagt på operasjonsborder og åpnet. Der inne var et lite reimhjul, som sitter på motorens aksling, løsnet. Etter noen timers grubling og en tur på land ble aksling og reimhjul pusset med smergelpapir, vasket med "Fin fyr" og limt på plass med "Araldite". Etter dette inngrepet frisknet autopiloten til og kunne stadig ta oppdrag som styrmann.

Om kvelden lyste ankerlanterner fra mastetoppene rundt oss. Flora var ikke dårligere. Den nye led-lanternen ble tent og sendte hvite stråler rundt seg. Den gamle fjøsløkta, som har tjent som nattlys i mange år, ble pensjonert.