Etter frokost og oppvask slapp vi taket i bøya ved Valön og lot genoaen trekke oss sydover mot Sotenkanalen. Da vi nærmet oss rullet vi seilet inn og lot motoren skyve oss inn i kanalen. I Sotenkanalen er det ikke lov å seile, dessuten var det motvind og en del båttrafikk denne dagen. Kyrne beitet på gresslettene, flokker av kvitkinngjess svømte i rekker langs bredden. Før vi nådde svingbroen åpnet den seg, og vi kunne fortsette sydover uten stopp. Godt ute av kanalen dreide leden østover. Genoaen kunne igjen rulles ut. Da vi nærmet oss broen til Hasselön ble storseilet heist. Etter å ha passert Kungshavn og Smögen fikk Flora vind i seilene. Det bar østover langs fastlandet. Med god fart passerte vi linfergen til Malmön, som lå ved land mens biler kjørte ombord. Det skal holdes 200 meters sikkerhets-avstand når fergen er i fart. Det ville være kjedelig å få et rapp av wirene som trekker fergen og strekker seg fra bredd til bredd. Et par kryss-slag måtte til før vi kunne runde Grötö og seile inn mot Näverkärrskilen.
Det er alltid spennende å se om det er en ledig Sxk-bøye å fortøye i. Bøyeligge krever medlemskap i Svenska Kryssarklubben. Klubben har mange medlemmer og det er rift om de blå fortøyningsbøyene. Vi så raskt at bøya i Karlsviken som ligger lengst nord i kilen var opptatt. I syd er det tre bøyer. Da vi passerte nordenden av Grötö kunne vi se to båter på hver sin bøye, - en var ledig. Det ble en del vind mot kvelden. Da var det godt å slippe å bekymre seg om bunnforhold og ankerfeste.
|
