Kyrkosund og Brevik

Søndag 5. juni 2022

Etter ankring og en god lunsj ombord i Flora rodde vi inn til stranda, løftet jolla på land og gikk en tur langs den søndre delen av Sydkoster. Vi fulgte den smale gruslagte Valmuvägen mellom hvitmalte hus og blomstrende hager.

Vei og skilt førte oss mot Kyrkosund som ligger i det sydøstre hjørnet av øya. Kirken ligger et godt sykke lenger nord, så det kan neppe være den som har gitt navn til stedet.

Sankthansaften 2008 kom vi inn til Kyrkosund med Flora. Det var svært tettpakket ved brygga, men vi ble vinket inn mellom to seilbåter. Etter å ha presset oss inn ble vi ønsket velkommen av svenske seilere som syntes det var trivelig å gi plass til en beskjedne norsk båt. De var glade for å slippe å ligge i skyggen av en norske tre-etasjer. Ved andre enden av brygga lå det et par slike båter med duggfriske paraplydrinker på flybridgen og rytmisk musikk fra hifi-anlegget.

Også denne dagen var det godt belegg i havna. Populær musikk strømmet ut fra en av båtene med trefarget flagg.

Vi fortsatte på merket sti vestover mot Brevik. Etter en stund kom vi til en vik som vi tenkte kanskje kunne være Brevik. To joggere som løp fortere enn vi gikk - innhentet oss. De fortalte at Brevik var neste vik. Galant åpnet den eldste en grind for oss og pekte på stien videre mot Brevik, før de fikk fart på føttene igjen.

Etter vandring gjennom grønt kulturlandskap med beitende sauer fikk vi øye på fiskehavna i Brevik på andre siden av en større og breiere vik enn den vi tok feil av.

Havna i Brevik ga plass til et antall gjestende båter fra Østfold. En mann på brygga hadde et bemerkelsesverdig stort stettglass med isbiter og frukt i blankt "fludium". Vi lurte på hvordan havneavgiften kunne betales uten svenske kontanter eller swish-app. Han forklarte oss at havneavgiften enkelt kunne betales via havnas egen web-side.

Tilbake gikk vi på hovedveien forbi ivrige minigolf-spillere og en stengt kafé. Ombord i båten ble det enkel sen middag: Brødskiver med salatblader og "kortreist" makrell i tomat fra Lofoten smakte slett ikke verst.