Hamburgsund

mandag 13. - tirsdag 14. juni 2022

Flora ved gjestebrygga i Hamburgsund.

Etter tre døgn med ruskevær var det behagelig å seile østenfor Fläskön, Florön og Gåsön i sydvestlig bris under skyfri himmel. Vinden skulle ta seg opp igjen mot kvelden, så vi bestemte oss for å legge oss til i gjestehavna i Hamburgsund for å få god nattesøvn. På den siden av gjestebrygga som hadde ledig plass sto et skilt med teksten "Förhyrd plats". Vi tok sjansen på at det ikke var en av de aller største båtene som hadde betalt for plassen og la oss så langt inn på brygga som vi kunne. Senere har vi lært oss at disse skiltene antagelig betyr at dette er en plass man kan forhåndsbestille - ikke nødvendigvis at noen hadde betalt for den denne dagen. Plassen var ledig mens vi lå i havna.

Det var kjekt å komme til gjestehavn med fasiliteter og få en etterlengtet dusj. Det er pussig at disse "dusj-kottene" ofte mangler et sted å legge klærne. Med kreativ bruk av noen små kroker på veggen i tillegg til dørlukkeren var det mulig å ta på seg tørre klær etter at kroppen hadde fått sin rens med såpe og vann.

Hos bakeren fikk vi rundstykker til lunsj. Tone bestilte et av hvert slag. Hun så ikke i farten at de hadde to hyller med rundstykker. Det ble rikelig med rundstykker- også til neste dag. Vi kom også tilbake med deilig kremkake til ettermiddagskaffen.

En rusletur langs Strandgaten førte oss forbi en liten kanalby med "sommarstugor". Alle hadde gressfrie, brostenslagte hager. I kanalen lå småbåtene fortøyd. Flere hus var under oppføring. Vi hørte hammerslag fra begge sider av sundet allerede da vi kom seilende.

Mot enden av veien fant vi en sti langs et plankegjerde opp til et høyere nivå. Der oppe var også hammer og sag i flittig bruk. En ny bolig var snart klar for innflytting. Vi fant en sti som førte oss opp til det høyeste punktet hvor vi fikk godt utsyn over Hamburgsund.

Vi passerte en dam med rosa vannliljer.

Utsikt over Hamburgsund med Hamburgön til høyre.

Seilbåt på vei nordover i sundet.Det er påbudt å ta ned seilene før man passerer linfergen.

Utsikt mot nordøst.

Den lille hytta øverst til venstre i bildet ligger på Dyngön - ikke langt fra vår forige nattehavn ved Gluppö. Dagens etappe var ikke lang!

Fra utsiktsfjellet gikk vi ned stien mot nord hvor det ligger en liten båthavn. Der var det skiltet sti til badeplass. Vi fulgte stien og kom til en avstikker opp en liten smal trapp med gelender på begge sider og noen steg til en liten strand. Faktisk trodde vi da at denne lille beskjedne stranden var badeplassen som skiltet informerte om. På en dag med brennmaneter og kaldt vann er man fornøyd med en liten hvil på en liten sten på en liten strand.

Tilbake på hovedstien fortsatte vi videre og kom etterhvert til et riktig stort badested med svaberg og badebrygger.

Tidsepoker i tre og plast.

Gjennom århundrene har båtene utviklet seg langsomt fra generasjon til generasjon. Håndtverkstradisjoner og erfaringer ble overført fra båtbygger til båtbygger. En liten endring som ikke fungerte ble forkastet, en liten forbedring ble ført videre til neste generasjon. Tre som materiale har den fordelen at det lett lar seg bøye til fine former. Båtene skulle være vakre. Pene båter seilte godt!

Nye materialer har gitt nye muligheter. Estetikk har veket plass for funksjon. Man venner seg jo til de nye formene. Påmalte stiper og linjer forbedrer synsinntrykket. Bildet illustrerer overgangen fra tre til glassfiber. Man ser hva som har skjedd i løpet av noen decennier. En periode hvor det estetiske uttrykket kom i annen rekke.

Honnør skal den ha som ser verdien av alle timene med sandpapir og pensel uten økonomisk gevinst. Båten til høyre representerer et historisk øyeblikk før funksjonalismen tok over i båtbyggerbransjen. I dag sitter de fleste høyt over akterlugaren og styrer båten med ratt. Få kjenner følelsen av å gli mykt mellom holmene med rorkulten i den ene handa mens man lar den andre gli ned langs bordgangene for å kjenne på vanntemperaturen.