Colin Archer havnefestival 2022 Lørdag 31 juli 2022 |
||
Colin Archer havnefestival arrangeres årlig på Tollerodden i Larvik der Colin Archer bodde og bygde sine berømte los og redningsskøyter. Festivalen arrangeres av Stiftelsen Losskøyta Fritjof II og Fritjofs venner, Stiftelsen Tolleroddens venner, Larvik museum/Vestfoldmuseene, Larvik havn og Svenner fyr kystled. Seilskøytene som var med på festivalen hadde felles overnatting på Svenner. Lørdag seilte de via Stavern til Larvik. I Larviksfjorden ble det arrangert regatta for båtene. Museene holdt dørene åpne for publikum denne dagen. Colin Archers barndomshjem og redningskøyta RS 14, som står på land, hadde guidet omvisning. Geir Kløver som er direktør for Fram-museet holdt foredrag om byggingen av polarskuta Fram. |
||
Vi tok ikke korteste vei til Larvik, men gjorde en stopp ved Stavern for å se skøytene seile gjennom Staverns havnebasseng. Ved minnehallen hadde vi god utsikt. Da vi kom dit var de fleste skøytene allerede på vei ut i Larviksfjorden, men de siste fikk vi se seilende langs Stavernsøya. |
||
En av skøytene seiler inn vest for Utkikken. |
||
Fritjof II ble bygget som losbåt ved Porsgrunn Båtbyggeri i 1896 for Thor Andersen fra Ula. Han var sønn av selveste "Ulabrann" (Anders Jacob Johansen). |
||
Gaffelriggede båter med full duk er et vakkert skue. |
||
Regatta i Larviksfjorden. Her er det kniving om beste plassering rundt merket. |
||
Det var fint å rusle rundt på bryggene og se på de fine båtene som var med på festivalen. Ikke minst var det hyggelig å slå av en prat med eierne som har båter som hobby og livsstil. Med slike båtene får man aldri tid til å kjede seg. |
||
Spissgatteren Raak har hjemmehavn på Isegran i Fredrikstad. Den ble konstruert av Bjarne Ås i 1914 og bygget på Fevigs Båtbyggeri. Raak ble bygget som regattabåt etter den tidens konstruksjonsregler (R-regelen) som 12mR. Den er en av få spissgattere som er tegnet etter denne regelen. |
||
12mR R-regelen ble definert første gang i 1907. Den ble siden revidert i 1920 og 1933. Faktisk ble båtene som seilte America's Cup fra 1958 og helt frem til 1987 kostruert etter R-regelen (1933). Båter tegnet etter denne konstruksjonsregelen kjennetegnes vanligvis av store overheng forut og akter. Konstruksjonsformelen hadde vannlinjelengden som et parameter. Vannlinjelengden bestemmer i stor grad maksfarten på en deplasementsbåt. Med store overheng vil man dra fordel av forlenget vannlinje under fart og krengning. Som konstruktør gjaldt det å utnytte formelens muligheter. |
||
RS 14 Stavanger ble bygget i 1901 og var i drift som seilende redningsskøyte fram til 1938. Den ble stasjonert på Nordvestlandet etter at 141 fiskere mistet livet under et uværsdøgn i 1899. Som redningsbåt assisterte den 3010 båter og skip og reddet 53 mann fra den sikre død. I 1939 ble Stavanger kjøpt til lystbåtbruk av Julius Nielsen. I 1949 seilte han med sin kjæreste Lillerut Bryn Hemsen til Karibien. I 1958 gikk turen til Middelhavet som starten på en jordomseiling. Der omkom Julius i en ulykke ombord på en engelsk lystbåt. Lillerut fortsatte å seile som skipper på Stavanger. Da sønnen Jeppe Jul Nielsen overtok eieransvaret fortsatte han å seile lange turer med skøyta. |
||
I 1997 ønsket Redningsselskapet å etablere et museum med en redningsskøyte i hus på land. RS14 ble valgt og restaurert til original skikk. Det viste seg "umulig" å få til et museum med RS 14. I 2018 ble skøyta overdratt til Stiftelsen Tollerodden. Der har den fått en telthall å bo i. Kanskje Stavanger en gang kan få sitt eget hus på Tollerodden. RS14-Stavanger har jernkjøl, selvlensende styrebrønn og vanntett garnering innenfor spantene. Skøyta ble bortimot usenkbar. |
||||||
RS 14 Stavanger har selvlensende styrebrønn. |
||||||
Mens vi ventet på foredraget til Geir Kløver fikk vi tid til å ta en titt på sjøfartsmuséet. Det har avdelinger for hvalfangst, krigsseilere, oppdagere og eventyrere fra Larvik. Thor Heyerdahl har fått sin plass. |
||
Fram ble ikke bygget på Tolleroddens verft, men i Rekkevik som ligger litt lenger øst. |
||
FRAM Geir Kløver holdt foredrag om Frams konstruksjon og bygging i Rekkevik. Vi fikk også et innblikk i livet ombord på skuta under den første Framferden over Polhavet. Han benyttet også muligheten til å fortelle om Fram-museets modernisering med bruk av moderne visualiserende virkemidler og utgivelser av mannskapets dagbøker fra ferden over Polhavet. Fram ble bygget slik at isen ikke skulle skru den ned, men presse den opp. Huden er 13" tykk i eik og greenart (ishud). Innenfor spantene er det 4" vanntett garnering. Ror og propell kunne trekkes inn i skroget. Fram var med på tre store ekspedisjoner i polare strøk. |
||||||
Fram-muséet på Bygdøy. |
||||||