Sjøsetting

Tirsdag 27. april - Torsdag 29. april 2021

En uvanlig mild ettervinter fikk flere båteiere til å hente frem pussegarn og bunnsmøring. Under presenningene ble det vasket, rubbet og polert for å fremskynde sjøsettingen. Så kom det kalde vinterværet tilbake. Seilingslysten fikk en knekk. Blankpolerte båter ble stående på land i påvente av den riktige våren. Vi hadde avtale om sjøsetting siste uka i april og hadde derfor god tid til å gjøre noen mindre forbedringer på båten.

Med 45 graders vinkel på akterspeilet er det vanskelig å få til en god badestige på Floras hekk. Den originale stigen befant seg godt innunder akterspeilet når den var nedfoldet. En spesiell teknikk med tilbakelent overkropp og strake armer var påkrevet for å gjennomføre en oppstigning fra det våte element. Etter flere tildels problematiske tilfeller med badende gjester var vi på utkikk etter en bedre løsning. Båtsystem har en badestige i sitt sortiment som er spesiallaget til båter med positiv vinkel på akterspeilet. Den kan justeres slik at stigen står vertikalt bakenfor hekken. En slik stige ble innkjøpt og montert før sjøsetting.

Oppbevaringsboksen i akterkant av cockpiten måtte tas ut for å komme til stigens fester. Boksen hadde noen løse feste-skruer, dessuten var det en sprekk i overkant av en av skruene som riktignok satt godt fast. Slik har det vært siden båten var ny. Nå fikk vi se årsaken. Utsparingen til boksen var for stor slik at skruene ble hengende uten feste. For å få den øvre midterste skruen til å feste ble det boret et hull litt høyere enn de andre. Skruen fikk feste, men kanten på boksen tålte ikke belastningen og fikk en lite pen sprekk. Nå fikk vi mulighet til å rette problemet. Boksen ble forsterket, limt, pusset og lakkert. En ubehandlet metallplate i framkant som skal holde ting på plass fikk samme lakkbehandling som boksen.

Flora ble polert, stoffet og sjøsatt til avtalt tid. Hun ble kjørt for motor til Stathelle og fortøyd på båtplassen sin. Da vi var fremme lå det litt vann og skvalpet i "kjølsvinet". Det viste seg at vannet kom fra sjøvannpumpa. En liten vannlekkasje fra pumpa ville ikke vært så bekymringsfull hvis ikke vannet hadde dryppet ned på to oljerør. Disse oljerørene ble byttet i fjor fordi de var gjennomrustne. Til vår store glede så det da ut som de nye rørene var av kopper. Til vår store sorg så vi i år at rørene allerede var begynt å ruste. Kopperfargen lurte oss. Vannpumpen ble demontert. Etter 35 år var akslingen og lokket slitt. Simmeringer i riktig størrelse var det vanskelig å få tak i. Et skiensfirma hadde ny vannpumpe til en svært høy pris på sine nettsider. Om prisen var høy var det fristende enkelt å bytte hele pumpa. Vi satte oss i bilen og kjørte til butikken, men kom til låst dør med med telefonnummer på påklistret lapp. Nummeret ble oppringt og stemmen i andre enden svarte at de ikke hadde pumpa på lager. En telefon til Vestfold Elektro-Diesel i Stokke ga bedre resultat. De hadde vannpumpe liggende på hylla til vesentlig lavere pris. Vi tok turen til Stokke. Ny vannpumpe ble innkjøpt sammen med systemrens for kjølesystemet. Kjølesystemet hadde aldri fått rens i løpet av sine 35 år. Nå fikk det en omgang både på ferskvanns- og saltvanns-siden.

Riggen ble strammet opp og seilene kom på plass. I havna så vi igjen flere seilbåter som var sjøsatt før påske. Der manglet det fremdeles seil på mast og rullestag. Om Flora kom senere på vannet var hun allerede klar for sin første seiltur. Vi var visst tidlig ute likevel.