Svenskeholmene, del 1

Onsdag 23. juni - Søndag 27. juni 2021

En lett sydlig bris fylte seilene, autopiloten tok styringen og vi tok livet med ro. Tone studerte Aust Agder Blad mens vi forflyttet oss til Telemark. Avisa hadde stoff om både Risør kammermusikkfestival og Risør II. Vi fulgte Jomfrulandsrenna forbi Skrata hvor vi dreide mot nord.

Flora gikk øst for Svenskeholmene og inn i Burøykilen. Vi fortøyde til Burøy som denne delen av Skåtøy kalles. Det lange tauet er festet i et rognebærtre, de andre i bolter. Her skulle vi ligge lunt og beskyttet, med Svenskeholmene i syd og Kaninholmen i øst. Solbelyst om dagen og ingen kveldssol. Den trange og kronglete båtveien hit holder fartsbøllene unna.

Det var utfordrende å ta seg opp til berget ovenfor Flora. Men utsikten der Tone sitter var god belønning for strevet. Bildet er tatt mot øst, bak masta ser vi Kaninholmen.

Svenskeholmene er skilt fra hverandre og fra Burøy med to smale sund. Sundet mot Burøy som vi skåter gjennom er ferdselsvei for mindre båter uten mast. Sankthansaften gledet vi oss over at mange tresnekker med mye folk og tøffende totaktsmotor fant veien hit. En senere kveld gjorde en slik "kogg" en musikkstopp i sundet, mannskoret i båten satte i å synge. Fjellsidene ga ypperlig akustikk. Vakkert og stemningsfullt. (Flora skimtes over Tones hode).

Innenfor furua som strekker seg ut over sundet ligger ei hytte. Bildet er tatt mot sydøst. Bak noen mindre øyer der ute ligger Jomfruland.

Vi lå fire netter ved Svenskeholmene. En dag gikk vi i land på Fruertholmen medbrakt kaffe og sjokolade. Litt ovenfor rasteplassen vår oppdaget vi et par biter av et egg så stort at det måtte være et svaneegg. Dessverre så vi ingen svaner med barn noen av dagene.

Vi var nære på å legge igjen noe på Fruertholmen. Sjokoladen som ble lagt i skyggen av jolla lå igjen da vi dro. Heldigvis lå sjokoladeposen med den knallgule siden opp, Finn-Erik oppdaget den da vi hadde rodd noen tak.