På Skrata

Torsdag 19. - fredag 20. august 2021

Etter frokost seilte vi fra Skutevikkilen på Gumøy i svake vinder. Dagen før hadde Finn-Erik vært under vann med dykkermaske og grillpinne og pirket rur vekk fra loggen. Etter et par uker hvor loggens visningsvindu konstant hadde vist 0,0 knop var det godt å igjen kunne følge med på hvor stor eller liten fart vi seilte med. Denne formiddagen var vinden spak. Flora seilte sørøstover mot Jomfruland, gikk Jomfrulandsrenna sørover til vi startet motoren, dreide styrbord og gikk innover mot Skrata.

Skrata er en lav bergholme med mindre holmer tett på. Vi gikk inn helt til høyre hvor ved den lange bergarmen begynner, med skarp utkikk ved skjærene, fortsatte et godt stykke innover, snudde før svingen, studerte bergsiden nøye til vi fant den beste flekken å fortøye vår båt som altså ble liggende forholdsvis nær innseilingen.

Etter lunsj om bord gikk vi rundt og så oss om på holmen. Etterhvert kom vi til en stor grill og andre fasiliteter for båtfolket. Noen pinner med blå stripe skal vise vei dit. Vi møtte bare to mennesker på øya. De var godt kledd og satt i stoler på berget ovenfor båten sin.

Dronefoto av mesteparten av Skrata. Den store Skrata-holmen til høyre.

Dette er ikke kilen Flora lå fortøyd i, det er sundet mellom hovedholmen og en mindre Skrata-holme på sørsiden.

Vi traff på en kajakkpadler som spurte oss om vi visste noe om de nye manetene som hjemsøker vårt land. Tone husket hun hadde lest i avisen at de ikke brenner men at de spiser opp maten andre arter skal ha. Ved en liten bergkløft drev noen av disse manetene inn. De er gjennomsiktige og var vanskelige å fange uten redskap. Da Tone omsiden klarte å få et eksemplar i sine hule hender var den bare en løs geleklump.

Finn-Erik sitter vest på Skrata og ser over Ormeleia mot østsiden av Soløy. Helt til høyre en flik av Ormøy som nesten er landfast med Soløy. I bakgrunnen Skåtøy (vest for Svenskholmsundet).

Finn-Erik har flyttet seg noen meter og ser over mot delen av Skåtøy som heter Bråtøy.

Vi gikk tilbake til Flora og laget gresk salat til middag. Det gikk fint å spise ute. Men vinden økte, lesestunden etterpå tok vi under dekk.

Varme klær måtte på for å drikke kaffe under åpen himmel. Regnvær jaget oss under dekk før vi hadde drukket opp. Da regnet ga seg var det for mørkt til å fotografere. En fin liten kveldstur ble det likevel.

Kvelden ble avsluttet med noe godt i glasset. NRK klassisk skal ha ros for all den fine musikken de sendte i Nattsvermeren denne kvelden.

Månen kom sakte fram bak en stor sky. Fyret på Jomfruland blinket, fyrets lyskarakter er ett blink hvert 15. sekund. Tone våknet utpå natta og syntes hun hørte en båt som ikke fjernet seg. Da hun stod på dekk med kikkerten i hånda skjønte hun at det var vindmålerpropellen i toppen av masta som bråket.

Neste dag begynte med et friskt morgenbad og fortsatte med frokost på berget i mye varmt tøy. Vi tok en rotur på kryss og tvers før vi brøt opp. Turen gikk videre til Skutevikkilen. Der gjorde vi noe vi burde ha gjort på Skrata: Vi slo opp bomteltet og fikk det lunt i cockpiten.