Narviken

Lørdag 19. juni - Tirsdag 22. juni 2021

Torsdag 17. juni var vi igjen klare for å sette seil, etter at vi begge hadde fått vår første dose med korona-vaksine. I båthavna hadde både Flora og Fjæra vært åsted for en grisete måkefest. Det så ut som alle hadde hatt magesjau ombord hos oss. Nabobåtene hadde de spart, de lå der rene og hvite. Noen ganger er det all right, men andre ganger er det fristende å stemme i med Odd Børretzen: "Jeg hater måker". Det var bare å gå i gang med vann og skrubb for å få skuta ship shape før vi kunne kaste fortøyningene. Vinden var nærmest fraværende, så motoren fikk ta den største tørnen. Vi la oss i Elvik for natten og fikk om kvelden en oppvisning med lyn og torden. Neste dag hadde vi tenkt å sette seil mot Risør, men vinden var svak og dreide mer sydvestlig enn vi hadde håpet på. Vi gikk inn i Tonerleia og endte opp i Langøykilen.

Lørdagen kom med nordøstlig lett bris. Da kom vi oss av gårde klokken halv åtte og tok frokosten underveis. Vi spridde fokk og storseil til hver sin side og lot autopiloten ta styringen.

Tone nyter været på fordekket og skuer innseilingen mot Risør.

Ved lunsjtid kunne vi la ankeret gå i Narviken som ligger godt beskyttet inne i Nordfjorden et stykke nordvest for Risør. Med usikker værmelding var dette en god og trygg havn som vi har benyttet oss av tidligere. Cockpitteltet ble satt opp som beskyttelse mot regnbygene som skulle komme. Med teltet oppe har vi god plass også i dårlig vær.

Flora var den eneste overnattende båten i havna. Noen småbåter på dagstur stakk baugen inn i åpningen og gjorde en sving i vika før de forsvant ut igjen. Vi lå her inne i tre netter og hadde det riktig fint med god mat, gode bøker og morgenbad i 17-18 graders vann.

Da regnet ga seg og det bare var litt yr igjen i lufta, rodde vi inn mot husene innerst i Narviken og løftet Fjæra på land. Eieren av strandlinja får ha oss unnskyldt, men det var for fristende å se litt på omgivelsene fra denne siden. Store plenarealer med mange frukttrær omkranset bygningene. Oppe ved Narvikveien som har sin ende ved denne bebyggelsen fikk vi fint utsyn over havna. Vi fulgte den smale grusveien til den nådde riksvei 351. På en avstikker fra Narvikveien gikk vi ned mot Stamsøkilen før vi snudde og gikk tilbake.

Fra høyden innenfor får man godt utsyn over Narviken.

Før fellesferien er det rolig i havna. Silanda nyter roen på en fjellhylle.

Noen gode åretak utenfor innseilingen til Narviken ligger en fin liten vik hvor vi gjorde strandhugg med Fjæra. Det glattskurte berget var fint å sitte på. Bolten på bildet kan benyttes av større båter.