Åbyfjorden

Torsdag 15. juli - Søndag 18. juli 2021

Tirsdag syklet Tone til vaksinesenteret og fikk andre dosen med koronavaksine. Onsdag gjorde vi en innsats i hagen. Torsdag var det igjen tid for båtliv. Denne dagen var det såvidt vi fant en ledig plass til bilen på Stathelle marinas område. Det føres opp båthaller og parkeringsarealet er ganske redusert.

Vår seilvenn Thor har båtplass til sin Marieholm 32 i kort luftavstand og håpløst stor gangavstand fra vår båtplass. Da vi var ferdige med lunsj i båten så vi Thor gå ut til båten sin. Tidligere på sommeren har vi sett små ærfugler svømme mellom båtene på båtplassen. Plutselig fikk vi se Thor komme svømmende imot oss. Badestigen ble slått ned. Da vi fristet med en nykjøpt banan kom han ombord og slo av en prat.

Lazy Duck for anker i Åbyfjorden

Vi regnet ikke med at Thor hadde tenkt seg på båttur. Da vi krysset ut fjorden oppdaget vi imidlertid båten hans et stykke bak oss innved Sandøya. Vi satte kursen mot Åbyfjorden. Det samme gjorde Thor ombord i Lazy Duck. Vi la ut ankeret på sandbunnen innerst i Åbyfjorden. En stund senere kom Lazy og ankret på samme sted. Thor la båten litt nærmere Åbyelvas utløp.

Da vi senere på ettermiddagen så Thor gå rundt på dekk i langbukser og T-skjorte ringte vi og inviterte den velkledde mannen på kaffe og et lite glass - med jolleskyss fram og tilbake. Det ble en hyggelig kveld, med prat om blant annet sommerskuta Statsraad Lehmkuhl på NRK og den uforlignelige båtsmannen Jo-Leif.

Vi var tre båter som lå for anker innerst i Åbyfjorden. Den tredje var en Hallberg-Rassy med et seilerpar fra Spikkestad ombord. Mannen var vokst opp i Crøgerlia i Porsgrunn, bestefaren hadde jobbet på Porsgrunn Porselensfabrikk. Paret var godt kjent på Hydrostranda og turstiene i omegnen fordi han hadde jobbet mange år i Hydro. Damen lurte veldig på hvordan vi kunne våge å svømme så langt fra båten. Hun hadde vært konkurransesvømmer i basseng men skrekken for brennmaneter innskrenket badingen i sjøvann til et kort dypp. Paret hadde hver sin oppblåsbare kvalitetskajakk som de padlet endel med.

Rundt den lille grå bua helt til høyre i bilde stod stangfiskere og kastet ut fiskesnøret seint og tidlig. Noen sluker plasket i vannet ubehagelig nær seilbåten vår. Lørdagskvelden kom et ungt par med liten båt og overnattet i hengekøyer.

Ved Sildetangen til venstre utenfor bildet lå en enorm rosa oppblåsbar badeflamingo med plass til sikkert en hel familie. Dit går det bilvei.

Flest båter lå ved Saltholmen et stykke lenger ut i Åbyfjorden.

Jolla parkeres i gresset langs Vinjebekken

Da Flora var satt på land sist høst parkerte vi bilen ved Hydrostranda og gikk på blåmerket sti over Svaneheia ned til Vinjestranda. Denne varme sommerdagen skulle vi gå til det flotte utsiktspunktet ved stien fra motsatt kant. Vi rodde forbi Vinjestranda, rundt halvøya Sauøya og opp Vinjebekken til parkering- og båtutsettingsplassen. Ved utløpet av Vinjebekken stod Fjæra plutselig på sandbunnen fordi vi hadde oversett de to beskjedne kvistene som markerer renna som er dyp nok for beskjedne båter.

Vi løftet Fjæra på land, la den i gresset nær bredden og gikk over gangbrua som ligger et par steinkast lenger oppover bekken. Vi fulgte stien nedover bekken. Ved utløpet svinger den og går etterhvert svært bratt oppover mot Svaneheia.

I forgrunnen Vinjebekken, på midten til høyre Vinjestranda, helt til venstre bak motorbåten en flik av Brattholmen.

Vi startet roturen ved Flora som sammen med de andre to seilbåtene befinner seg inn til høyre helt i bakgrunnen, gjemt bak den høye knausen foran.

Vinjestranda er tilholdssted for en stor svaneflokk.

Rast med utsikt

Et stykke før stien flater ut kom vi til et stort, flatt og fint berg med utsikt over Vinjestranda. Her slo vi oss ned og tok en lang og god kafferast.

På Vinjebekken

Finn-Erik tok årene fatt og fikk rodd oss ut Vinjebekken.

Siste dagen tok vi igjen årene fatt og rodde til Skokkeløya, den store, langstrakte øya som ligger lengst ut i Åbyfjorden. Ifølge Thor ble øya kalt Lensmannsøya fordi lensmannen hadde så mye å gjøre her i gammel tid med mye smugling og andre kjeltringstreker. Vi gikk i land på den lille stranda på den skyggefulle nordøstsiden. På den solrike siden og fant vi en utmerket rasteplass på en liten, værbitt treplatting hvor kaffekrusene stod støtt.

Da vi rodde tilbake møtte vi Thor i Lazy Duck på vei hjemover. Et par timer senere seilte Flora også hjem.