Vinden kom rett bakfra. For å få mer fart spridde vi seilene. Vi tok fram spinnakerbommen. Den ene enden av bommen ble festet til masta, den andre til hjørnet av forseilet (genoaen). Tones høyre hånd har fast grep om rorkulten.
Før vi forlot bøya i Styrsö väst rodde i land i Uttervik og tok en sti som gikk oppover. Denne stien tok raskt slutt. Vi kom oss likevel opp på berget og fikk stor utsikt. Terrenget var kupert og ulendt. Vi kom oss ned fra høyden takket være et rekkverk nedover en steil bergvegg. Derfra tilbake til jolla via bebyggelsen.
Vinden kom fra sør. Skulle vi seilt videre nedover kysten ville det blitt i motvind. Vi fant ut at vi hadde seilt langt nok for i år og vendte nesa hjemover.
Tone hadde enkel jobb som skipper da vi krysset skipsleia mot Göteborg. Vinden var stabil, sjøen var rolig og det var ingen lasteskip å se.
Utfordringene kom da vi nærmet oss Björkön. Da traff vi på to av de store fergene som forbinder Öckerøyene med fastlandet. Fergene i hver sin retning. De var så godt som fullastet med biler og for begge måtte vi gjøre store kursavvik for å holde oss unna. Nå trodde vi at vi hadde fri passasje, men vi måtte tro om igjen da vi fikk øye på nok en ferge som kom fra Öckerö. Nye kursavvik og jibbing av storseilet måtte til. Etter disse krumspringene kom vi oss helskinnet forbi.
I nord-sør retning er Bjørkö ei langstrakt øy. På østsiden av øya ligger et område som, antagelig på grunn av formen, kalles (Björkö) Hovud. På bildet ligger Flora i ensom majestet ved Hovudet. Utpå ettermiddagen la en seilbåt seg i den andre sxk-bøya.
Sidevinden var sterk da vi etter lunsj i Flora rodde til land. Området er vernet. Et skilt oppfordret til svømming med varsomhet fordi man i området drev forsøk med planting av ålegress på sjøbunnen.
Tone på vandring under store, gamle løvtrær. Målet er tettstedet på den andre siden av øya. Etterhvert ble den landlige gressgangen avløst av grusvei og senere av asfaltert vei med fri ferdsel.
Da vi hadde gått gjennom en del av den fine villabebyggelsen oppdaget vi en pil som pekte opp mot høyden. Der oppe stod et vanntårn.
Utsikten oppe ved vanntårnet var flott. Vi så over til øya Knippla hvor vi hadde overnattet i gjestehavna bare 2 døgn tidligere.
Nedenfor oss så vi Björkö havn og gjestehavn.
Dessverre kom regnet. Vi skyndte oss tilbake. Ved iskremkaféen i havna fant vi et lunt og ledig bord under tak og bevilget oss hver vår store og deilige porsjon iskrem.
For 20 år siden besøkte vi også Björkö. Da overnattet vi i gjestehavna og spiste vidunderlig god fiskemiddag med havutsikt på Restaurang Seaside like ved. Spisestedet lever i beste velgående. Vi så en busslast med selskapskledde mennesker gå inn dit. Nedenfor lå en stor svart gummibåt med voldsomme motorer fylt opp til siste plass med folk som var klare for en fartsfylt skjærgårdsopplevelse.
Vi ruslet stille og fredelig tilbake til Hovudet. I bøya ved siden av lå nå en Hallberg-Rassy seilbåt med svensk flagg