Ukeslutt i Strandfjorden

Fredag 21. - søndag 23. juni 2024

Tidlig på ettermiddagen dro Flora fra Lillesand. Vi gikk forbi Saltholmen fyr og valgte indre lei videre. Det ble en trivelig seilas i vakkert skjærgårdslandskap, for det meste i romt farvann, men med brå svinger og nærkontakt med land til begge sider iblant. Vi startet fra Lillesand med et rev i storseilet, men det kunne vi ta ut etterhvert.

Dagens mål var Strandfjorden. Den er nabofjord til den mer kjente Nørholmkilen. Dikteren Knut Hamsun kjøpte og staset opp gården innerst inne i Nørholmkilen da han fikk Nobelprisen i litteratur for romanen om en mann med bibelsk fornavn som kommer vandrende og rydder seg en gård i Nordland. Tjoreneset ligger mellom Nørholmkilen og Strandfjorden. Strandfjorden er smalere enn Hamsuns kil. Den lille bergholmen med det passende navnet Strandholmen har noen få fortøyningsbolter. Vi slapp ankeret utenfor holmen.

Flora på svai ved Strandholmen i Strandfjorden

I Strandfjorden tok vi livet med ro en stund. Leste Agderposten og Lillesands avis, rodde litt ved holmen og over den svært grunne bukta bortenfor. I Strandfjorden var det mange som ikke tok det med ro, der var et renn av hurtige småbåter som hastet både oppover og nedover.

Vi kikket mot den veltrimmede eiendommen ovenfor. Der lå det som det alltid gjør når vi er på disse kanter en stor kabinkruser. Finn-Erik lurte litt på om det var en nyere og større båt som lå der nå. Folk som eier en kabinkruser kan jo også bli angrepet av trefotsyken.

I 1877 ble det gravd kanal mellom Strandfjorden og Landvikvannet og mellom Landvikvannet og Reddalsvannet. Hensikten var å senke vannstanden i de to vannene slik at bøndene fikk mer dyrkningsjord.

På 1880-tallet gikk dampbåt i rute mellom Grimstad og Reddal gjennom kanalen.

Da vi hadde hørt Dagsrevyen i radioen fant vi fram vester og årer og tok plass i Fjæra for å ro oppover kanalen.

Fra begynnelsen av kanalen.

Det var endel trafikk i kanalen. Stort sett motorbåter og enkelte vannskutere. Alle senket farten og var høflige og oppmerksomme når de møtte oss. Vi holdt oss fast i brygger eller annet vi fikk tak i ved møter der farvannet var trangt.

Etter endel roing hørte vi trafikkstøy som ikke kom fra båter. Det var biltrafikk. Både E 18 og Fv 420 går over kanalen litt før den vider seg ut og går over i Landvikvannet.

Vi hadde hørt annen motordur mye høyere oppe i lufta tidligere på dagen. Lyden kom fra motoriserte paraglidere. De er Karlsson på taket med seil!

På en berghylle høyt over kanalen satt endel ungdommer. Deres hovedbeskjeftigelse så ut til å være mobiltelefon.

Da vi kom tilbake til Flora måtte vi gjøre forberedelser for å møte all nedbøren som var meldt om natta og den kommende dagen på beste måte. Det gjaldt å slå opp bomteltet mens det fremdeles var oppholdsvær. For oss som ikke har så stor båt er det kjekt å kunne være i cockpiten i dårlig vær.

Mens vi satt under bomtelt-taket neste dag og spilte kinasjakk hørte vi et dundrende kanonskudd. Røk steg opp bak huset ovenfor oss. Salven var innledningen til selskapelighet. Hagefest under regntett solseil. Deltakerne var godt voksne mennesker. Været så ikke ut til å være noen festbrems. Utpå kvelden ble et nytt kanonskudd avfyrt.

Det var få båter å se denne kjølige og regnfulle dagen. Røde Kors-båten lå en stund ved ei brygge på den andre siden av Strandfjorden.

Det kom lite regn om natta. Da vi skulle pakke ned bomteltet etter frokost var det heldigvis tørt. Tone øste endel regnvann ut av jolla. Finn-Erik tok et rev i storseilet. Etter det var vi klare til å seile videre østover.