Ved brygge på Stokken

Fredag 14. - søndag 16. juni 2024

Da vi stod opp og kom opp på dekk ved den ytterste brygga i gjestehavna i Kristiansand hørte vi igjen dunk-dunk-spetakkel fra Sommerbris, festivalen som «en helg hver sommer fyller Odderøya fra morgen til sent på kveld med musikk og yrende folkeliv». Godt å ta fortøyningene, forlate byens larm og flytte oss til en naturhavn som lå fint i le for den kraftige vinden som var meldt.

I endel motvind, regn og bølger gikk vi for motor til Stokken. Mellom stakene utenfor halvøya møtte vi et kystvaktskip. Vi gikk inn i ei bukt på nordsiden av Stokken. Brygga i bukta ligger ved en vestvendt bergrygg som gir godt le mot vind fra sørøst. Det var ingen båter ved brygga da vi la til litt før kl 13. Vi antok at få andre båter ville komme hit og fortøyde sidelengs.

Da vi satt tørt og godt nede i båten og spiste lunsj fikk vi gjennom Floras regnvåte vinduer øye på noen ender som stod utenfor og kikket på oss og godsakene våre.

De to endene lot seg ikke forstyrre av at Finn-Erik kom ut og tok bilde av dem.

Litt bortenfor endene oppdaget Finn-Erik en terne som også stod helt i ro.

En stund senere kom en større motorbåt mot brygga. Finn-Erik var raskt på pletten og tok tauet. Et par timer senere var det en som stod utenfor og spurte om vi ville ha reker. Tone regnet med at det var en som hadde reker til salgs, men det viste seg å være båteieren som fikk en håndsrekning med fortøyningen som ville gi oss reker som takk for hjelpen.

Da det var blitt 4 båter ved brygga fant vi ut at vi ikke vi kunne ligge og breie oss med siden inntil lenger. En god stund var vi sysselsatt med å omfortøye.

Rekene som vi var så heldige å få av naboen ble et velsmakende og trivelig middagsmåltid. Dillkvastene som fulgte med var prikken over ien. I mangel av majones og rømme tok vi fram cottage cheese-boksen.

Før kaffen gikk vi bryggelangs og slo av en prat med han som ga oss reker og andre trivelige og sjøvante sørlendinger.

Morgenstemning.

Med smått og stort ble det bare 5 båter ved brygga. Båten nærmest Flora flyttet seg også ut-inn etter først ha lagt til med siden til brygga.

Tone øste en god del regnvann ut av Fjæra, den kjære jolla vår.

Om formiddagen var det oppholdsvær. Vi benyttet anledningen til å ta en tur rundt på Stokken.

Vi gikk til den andre siden av bukta. Fint å se Flora og de andre båtene derfra, men området var bratt og uframkommelig for vandrere. Resten av øya var greiere å ta seg fram på, der slapp vi å vende om, vi kom oss alltid ned eller rundt. Alt er friareal, hyttene disponeres av foreninger eller allmenheten.

Flere stedet traff vi sauer. Det grønne gresset er også egnet til telting og ballspill.

Det overrasket oss hvor spredt vi kom over bolter og benker.

Slike trær forundret oss

Hva er det som er merkelig med dette treet? Det er mer enn et tre. I treet klatrer en svært så kraftig klatreplante. Vi la først merke til at treet hadde to forskjellige bladtyper. Omsider oppdaget vi de grove greinene utenpå som satt som limt fast på det store treets stamme.

Bildet til høyre tok vi da vi overnattet på Stokken på nedoverturen. Her ses bedre hvordan den lysere stammer av den klatrende planten har vokst oppover det store treets mørke og grove stamme.

Slike trær finnes på eller i nærheten av gress.

Søndag morgen øste vi endel vann ut av Fjæra før vi seilte videre. I starten var det lite vind og motoren fikk trå til. På Kvåsefjorden var det endel bølger, men med vind fra sørøst ble seilasen grei med bare genoa. Vi valgte å gå gjennom Ulvesund. Med sine flotte skipperhus til begge sider er sundet en sjarmørertappe. I Gamle Hellesund hadde vi lite vind og en stor cabincruiser bak oss. I Blindleia møtte vi en svensk seilbåt holdt det gående i lite vind da vi hadde satt i gang motoren.

Vi la Flora for anker i Gitkilen. Der lå allerede en seilbåt fra Haugesund, senere kom en Malö med svensk flagg.