Med kurs mot Sørlandet - begynnelsen

Fredag 31. mai - lørdag 1. juni 2024

Flora seilte ut fra hjemmehavna på Stathelle den siste dagen i mai med walker bay-jolla på slep og to forventningsfulle ferieseilere ombord. Da vi heiste storseilet dryppet regnvann som hadde samlet seg i seilet ned på dekk. Brukbar seilvind ut fjorden og forbi Langesund fyr, men over Rognsfjorden til Elvik var vinden så spak at vi lot Flora gå for motor.

Vi la Flora for anker sør for Ringholmen, det er dette området som er det egentlige Elvik. Vel fortøyd rodde vi til den offentlige badestranda og satt en stund på en av benkene. Derfra så vi seilervenn Tors båt Lazy Duck gå inn Åbyfjorden.

Med svaibøya til Brevik seilforening stod det ikke så godt til. Den lå med bunnen i været og fortøyningsringen rett ned, helt fastlåst. Trist.

Sjøtemperaturen var 19 grader. Vi badet fra badestigen vår. Bildet er tatt like før kl 21 og flaggfiring. Om natta fikk vi rolig regn og litt torden.

Neste morgen fortsatte vi mot Skutevikkilen. På grunn av svak vind valgte vi å gå den ytre leia. Men vinden var ikke mye å seile på der ute. Vi hadde hatt sjømerket på Rødskjær forut svært lenge da Finn-Erik prøvde å utnytte at vinden var mer bakfra ved å spri forseilet ved hjelp av spinnakerbommen. Vinden var skiftende og bommen ble vrien å heise opp. Da skjøtet fløy av vinsjen kastet Tone kastet seg raskt frampå for å få tak i tampen. Plutselig kjente hun et smertefullt sting i korsryggen. Uff! Ennå en gang var ryggen blitt vond og vrang. Hun la seg straks ned på benken og holdt seg helt i ro mens Finn-Erik klarte brasene og ankret opp i Skutevikkilen.

Flora for anker i Skutevikkilen. I bakgrunnen Østre Gumøyknuten.

Når Tone var nødt til å flytte på seg måtte det skje varsomt og med rak rygg. I en liten båt er avstandene og høydene små. Med vond rygg kreket Tone seg ned i kahytten ved å gå de to trinnene baklengs. Om ettermiddagen gikk hun ned uten å ane at i trinnet stod termokannen med fullt utstyrt filterholder oppi og ventet på at varmt vann skulle helles over. Tones fot dyttet borti filterholderen og holderen datt ned. All kaffen i filteret drysset utover dørken.

Neste dag seilte vi Jomfrulandsrenna. Litt senere møtte vi lasteskipet Dina på på vei inn til Kragerø. Flora gjorde et slag utover for ikke å komme i veien for henne. Etterhvert nærmet vi oss Lyngør. Alltid hyggelig å gå med Flora gjennom «gata» i Lyngør med flotte hus, murer og hager til begge sider. Vi tok nattehavn i Stenskilden mellom Bukkholmen og Steinsøya. Nettstedet Velihavn kaller området for «Steinsøykilen». Floras blogg gjør som Kartverkets Norgeskart på nett og skriver Stenskilden.

Flora sett fra Steinsøya mot Bukkholmen. Den store båten ved holmen hadde fartøyvernvimpel. I nedre venstre hjørne av bildet ses av litt av bryggene til hva vi antar var et velholdt og moderne leirsted, muligens to. Bortsett fra en vimpel med en stor G så vi verken navn eller andre kjennetegn. Et godt stykke bortenfor så vi en sliten planke med ordet KABEL. På steinene som skiller Stenskilden fra den store og brede fjorden bak satt en yngre mann og pratet i mobiltelefon i timesvis.

Tones korsrygg var blitt overraskende mye bedre i løpet av dagen. Hun ble gjerne med på en liten rotur til minnesmerket over de falne i Lyngørslaget. Ovenfor ses en av de utsøkt fine eiendommene Finn-Erik rodde forbi. Vi la merke til at det norske flagget vaiet i mange flaggstenger i Lyngør denne første dagen i juni.

Lyngørslaget fant sted den 6. juli 1812. Den dansk-norske fregatten Najaden ble skutt i senk ved et dristig og overraskende angrep fra det britiske linjeskipet Dictator. På norsk side var det 136 døde og 100 hardt skadde.

Vårt opphold på minnestedet ble kortvarig. Det var rett og slett for mye mygg der.

Neste morgen kom en eldre mann i kogg og la til ved «foreningsbrygga» på Steinsøya. På sindig og blidt sørlandsk ba han oss ikke ta med oss kabelen når vi tok opp ankeret og ta en bøye neste gang.