Skauerøya - stor og nær Lillesand

Onsdag 19. juni 2024

Etter tre overnattinger i den lune og trygge Gitkilen dro vi opp ankeret og fortsatte gjennom Blindleia. Oppe på Justøybrua så vi at en bil rygget tilbake da en annen kom imot. Jovisst, brua fra 1949 er smal med bare ett kjørefelt og er uten trafikklys. Seilingshøyden er 19 m, det er rikelig for Flora. Seilasen fortsatte mellom Lillesand by og Skauerøya. Skauerøya er stor og har flere bukter. Vi rundet øyas nordside. På østsiden, begrenset i sør av Hestholmen som er halvøy og mot øst av et par Kjeholmer ligger den romslige og for båtfolk så populære Østre Hestholmbukta. Der la vi Flora for anker, forholdsvis langt ut, med godt utsyn i alle retninger. På den lille brygga i sør stod 4 søpledunker parat. Da vi i Ny-Hellesund spurte hvor søpledunkene hadde gjort av seg kunne lokale båtfolk fortelle at nå som de var slått sammen med Kristiansand blir dunkene satt ut først etter Sankthans. Sånn gjør de det ikke i Lillesand, opplyste disse folkene. Det hadde de helt rett i. Søpla vi ikke kunne bli kvitt i Ny-Hellesund endte i en av de 4 søpledunkene i Østre Hestholmbukta i Lillesand kommune.

Etter det hyggelige og interessante besøket på Saltholmen fyr og noen avslappende timer i båten hvor vi vekselvis leste bøker og kikket på livet rodde vi i land på den lille stranda et stykke til høyre for brygga med søpledunkene. Før vi tok beina fatt studerte vi det oppslåtte turkartet over Skauerøya.

Vi gikk en variert rundtur i sola og klokkas retning. Det bar av sted på stein og skogbunn, med gløtt av hav og landlige innslag noen steder.

Turen begynte på enkel og svingete sti som vi klarte å følge takket være et merke her og et merke der. Etterhvert ble den svingete stien avløst av kjerreveien i Gremsdalen.

I dalen så vi endel rotvelter og oppsagede stammer.

Deler av runden vår var natur- og kultursti med ymse opplysningstavler.

Kulturlandskap med revebjeller

Turstien går forbi et staselig hus som en gang var våningshus på en gård. Vi har forstått det slik at huset og gården heter det samme som øya, altså Skauerøya. Den ligger nord på øya, ikke så langt fra Skauerøybukta. Huset er ikke synlig fra sjøsiden.

Den tidligere gården er i offentlig eie og har Lions emblem på veggen. Da det ikke foregikk noe her denne dagen gjorde vi en liten vandring mellom husene. Alle er nymalte og ser ut til å være i god stand.

Ved låvebrua fant vi en gjev rasteplass med møbler som kanskje er laget av trær som er felt eller har veltet på Skauerøya.

Den som vil huske har 4 husker med sete av tre å velge mellom.

Lenger inn på øya traff vi sauer.

Fjæra ligger nyvasket i gresset. Bortsett fra geléen som alltid setter seg på bunnventilens festetau var jolla forbausende ren til å ha ligget i sjøen i 3 uker. Det er ettermiddag og de fleste dagsbesøkende har reist. Ute i bukta ligger lille Flora og en gammel skøyte. De to i skøyta var av de svært få vi så ta seg et bad i det kalde sjøvannet. Floras mannskap nøyde seg med helt nødvendig vassing for å få Fjæra på land og tilbake i sjøen.

Morgenen etter var det tøff værmelding. Klokka 11 kom vi med Flora til gjestehavna i Lillesand. Da lå det tett med båter i havna. Vi valgte da å dra direkte tilbake til Gitkilen, den lune havna vi kom fra da vi ankret opp ved Skauerøya. En nederlandsk seilbåt lå i kilen allerede.

Utpå dagen rodde vi til [Store] Mortensholmen og fikk trukket Fjæra opp på brygga der. Et skilt ba besøkende ta hensyn til sauer på beite, men vi så ingen. Finn-Erik hadde tidligere i ferien gått i land på andre siden av holmen for å se nærmere på rotveltene. Han hadde kommet tilbake i Fjæra med maur kravlende på støvlene. Nå fikk han anledning til å bli kjent med holmen på den vestvendte og vennlige siden med ungfuruer, et kirsebærtre og noen blomster i gressbakken. Vi så endel båter passere i leia, en av dem var en gammel "fjordbåt" med mange mennesker på toppdekket.

På tilbaketuren snakket vi litt med en kar i en seilbåt fra Oslo som hadde fortøyd i nærheten av Flora. Mannen var nordlending og fortalte at målet hadde vært Nord-Norge, men de hadde gjort vendereis i Farsund på grunn av været.

På ettermiddagen hadde vi et par timer med overraskende sterk og varm sol i cockpiten.

Natta ble stille og morgenen strålende. Vi startet likegodt dagen med et kaldt og raskt bad i sjøen.

Flora gikk inn til Lillesand hvor det var god plass i gjestehavna. Ved brygga vi tok lå en fin gammel motorbåt som vi tidligere hadde sett i havna i Ny-Hellesund med en eldre herre med skipperlue ved rattet. Vi husket båten på grunn av musikken : italiensk operamusikk.

I Lillesand fikk vi kjøpt diesel til motoren. Bensinstasjonen var siden sist blitt ubetjent. En mann på bilverkstedet ved siden av kom med tørkepapir da vi hadde sølt litt diesel og ikke fant tørkepapir ved noen av pumpene. Fin Fyr til kokeapparatet fikk vi også i år kjøpt i den allsidige forretningen nede mot havnen. På Kiwi fikk vi proviantert og kjøpt to lokalaviser.

Da vi hadde stuet alle varene om bord gikk vi på Galeb bakeri og spiste ostekake til lunsj mens vi så på folkelivet utenfor. Spesielt var Tone opptatt av om noen ville sette seg på den kjempestore røde benken utenfor kiosken rett ovenfor. Joda, to proffkledde syklister satte seg der for å spise is og samtidig vokte de kostbare syklene sine.

Det var hyggelig å rusle litt i den trivelige sørlandsbyen før vi kastet loss og seilte østover til en ny trygg havn.