Fra Ny-Hellesund til Kristiansand

Onsdag 12. - torsdag 13. juni 2024

Om morgenen foreslo Finn-Erik at vi skulle ro Kapelløya rundt før vi tok lunsj og reiste fra Ny-Hellesund. Sånn ble det. Vi rodde medsols, med Kapelløya hele tiden på styrbord side. Jolla gikk ut av Olavssundet gjennom den brede åpningen mot sør, ut i åpent hav med Skarvøya mot sør og Langøya i vest. Sola skinte, sjøen var rolig og vinden lett. Vi passerte fyrlykta som ligger ytterst mot vest på Kapelløya og fikk etterhvert Monsøya til babord. Monsøya er i areal den største av de 3 øyene som ligger til Hellesundet.

Dagen før gikk vi på tursti til og fra Verftet. På rundturen i jolla fikk vi se stedet fra sjøsiden.

Her er et feriested som vi synes det var trivelig å hvile øynene på. Ingen prangende rikdom eller sjelløs modernitet. Stedet står godt til naboen Verftet. På sjøsiden gjør en gallionsfigur og et gammelt skilt seg på veggen. Vi skulle gjerne sett en liten trebåt med navneskilt Onkel Jens eller Tante Erna ligge og duppe i sjøen ved brygga. Vel, en halv robåt med blomster stående på brygga er jo også pent og artig.

Mer trebåt. Utenfor neste røde stue ved vannet lå det faktisk en trebåt som var verdt å legge merke til.

Hus og brygger på Monsøya. Ved skuret til høyre steg vi i land.

Finn-Erik gikk rundt hjørnet på det hvite huset helt til høyre på bildet over og oppdaget at det hang en nydelig og forseggjort gallionsfigur mellom døra og et av vinduene på langveggen.

Gallionsfigurene skulle beskytte og bringe skipet hell og lykke.
Først på slutten av av seilskutetida ble det vanlig med kvinner som gallionsfigurer. Siden oldtiden hadde gjerne løver, drager og andre råsterke virkelige eller mytologiske dyr prydet skipene.

Til høyre for skuret på bildet ovenfor ligger Vilhelm Krags brygge. Dikteren vokste opp i Kristiansand. Vilhelm tok artium i hovedstaden og ble boende der. I 1917 kjøpte hans venner det gamle fiskebruket Havbugta til ham. Fra da av vekslet dikteren mellom å bo i Oslo og i Havbugta.

Utsikt fra brygga mot Kapelløya med Verftet og to kajakkpadlere.

Dagens seiletappe ble trivelig. Inspirert av roturen valgte vi å gå mellom Monsøya og fastlandet. Vinden dabbet så mye av at vi måtte ta motoren til hjelp for å legge Monsøya og holmene bortenfor bak oss uten å bruke urimelig mye tid. Vinden kom tilbake. I varmt sommervær seilte vi sør for Flekkerøya og inn mot Kristiansand. Vi foretrakk å overnatte i byens nære skjærgård og tok nattehavn på sørøstsiden av Bragdøya. Området kalles Havna og er beskyttet av en holme som heter Hestehaue. På Bragdøysiden er det en liten brygge, til den hadde et par i en liten dagstur-båt valgt å legge seg på midten. Vi kjørte forsiktig inn med Hestehaue til styrbord og en utløper av Bragdøya til babord og la ankeret ut et stykke utenfor den lille brygga.

Vi holdt oss ombord resten av dagen. Finn-Erik vant i kinasjakken, Tone fikk lest ut Henning Mankells kriminalroman Sjakk under vulkanen. Vi hørte sauer breke inne på øya.

Finn-Erik gikk inn på Kildens nettsider. Neste dag skulle det holdes konsert med Kristiansand symfoniorkester. Omtrent midt i salen var to plasser ledig. Billetter ble omgående bestilt. Med hardt vær var i vente hadde vi allerede bestemt oss for å legge Flora i gjestehavna i Kristiansand neste dag.

Sent på kvelden la en britisk seilbåt ut ankeret et stykke bak Flora.

Bildet er tatt under en liten rotur neste morgen. Vi rodde rundt Hesthaue og oppdaget at det var flere hytter på holmen. Etter roturen tok vi opp ankeret og gikk inn mot gjestehavna i Sørlandets hovedstad.

Det var overraskende mange båter i Kristiansands gjestehavn. Mange av dem svært store. Lengden på og avstanden mellom utriggerne var deretter.

Flora ligger vel fortøyd i gjestehavna. Utriggerne var så lange at vi fikk god plass til Fjæra akterut. Det blå tauet i forgrunnen er nabobåtens fortøyningstau. Det ledige rommet mellom den og vår vesle Flora var stort.

Utenfor brygga som Flora lå med nesa til lå en utrolig diger seilbåt. Trøste og bære så overdimensjonert den var!
146 fot lang og visstnok bygd i Finland. Iblant så vi folk som antagelig var mannskap jobbe eller bevege seg raskt til og fra.

Langt ute på natta ble vi vekket av støy som viste seg å stamme fra gigantseilbåten. Den skulle reise. Kjempen flyttet seg sidelengs ut fra brygga ved hjelp av støysterke baugtruster, noe som tok lang tid.

Senere snakket vi med kristiandsfolk som antok at hensikten med kjempens besøk i Norge var å unngå skatt ved å gå innom en havn utenfor EU. Vi så faktisk også en vanvittig stor motoryacht da vi var i Kristiansand for 4 år siden og fikk da samme forklaring på hvorfor denne var å se i Kristiansand.

Mer om hvordan det opplevdes å være i gjestehavna i Kristiansand kommer i en senere artikkel.