Flott tursti på Kapelløya i Ny-Hellesund

Tirsdag 11. juni 2024

Flora dro fra Stokken etter frokost i østlig laber bris, en vindretning som krevde endel kryssing og stort fokus på navigering den første etappen hvor leia er godt merket, men svært svinget på grunn av det urene farvannet. Sjøen var rolig, dette var gøy så lenge det varte. Så kom vi ut i åpent farvann med bedre kurs i forhold til vindretningen. Vi passerte skipsleia inn til Kristiansand som for oss bare var en kartstrek. Et Wilson-skip var på vei inn til Sørlandets hovedstad, vi kom på at nå var det lenge siden vi hadde møtt et Wilson-skip i vår hjemlige Eidangerfjord.

Før og i ferien hadde vi fortalt at i år ville vi seile til Lista - hvis vær og vind var med på det. Vi hadde hatt mye dårlig vær, landligge og korte etapper hittil. Værutsiktene framover var dårlige, det ville bli strabasiøst å runde Lindesnes. Vi ble skjønt enige om å ikke være langseilere i år, sette strek over Lista-planen, gå til Ny-Hellesund og vende nesa hjemover der.

Da Flora kom til Ny-Hellesund var det lunsjtid. Vi la oss for anker i Olavssundet. Mens vi fikk i oss mat så vi endel eldre mennesker bli satt i land fra små motorbåter på brygga på Kapelløya. De gikk etter hverandre, forsvant og kom til syne igjen oppå en knaus. Hvordan hadde de klart det? Vi så dem såvidt et tredje sted lenger unna. Etter måltidet rodde vi i land ved Kapelløyas brygge, primært for å prøve å finne ut hvordan flokken som vi nå kalte "eldrebølgen" hadde kommet seg opp på knausen.

Å komme opp på knausen slik eldrebølgen hadde gjort like før oss var en smal sak/sti. Stien førte oss ned til en liten strand ut mot havet hvor det i fjæra ligger en ruvende stein som en kunstner for mange år siden gjorde om til kunstverk.

På bildet over sitter Tone på steinen/granittvesenets rygg.

Fra stranda gikk det sti videre gjennom en trang kløft. Den største steinen inn mot gresset er det omtalte granittvesenet.

Etter kløfta fortsatte stien videre oppover - med rekkverk på venstre side!

Utsiktsstopp. Finn-Erik holder i rekkverket og ser over mot Helgøya. De to hvite vardene på det høyeste stedet på nevnte øy kan såvidt sees nær Finn-Eriks høyre skulder.

Utsiktsstopp hvor Tone ser ut over Olavssundet mot Helgøya. De to vardene på Helgøya er litt mer synlig her enn på utsiktsbildet med Finn-Erik. Tre seilbåter ligger på rekke og rad. Den borterste ligger til land, i midten ligger vår kjære Flora, nærmest ligger en seilbåt som hadde delt havn med Flora i hele 3 andre naturhavner tidligere i ferien. Med tegning av en delfin på den ene skrogsiden er denne seilbåten lett å kjenne igjen.

Enda en utsiktsstopp, denne gangen fra en vakker og solid benk med havutsikt. Utsikten er mot sørvest. Turstien på Kapelløya er helt fantastisk!

Turstien fortsetter å glede og overraske. Over kløftene går det pene og gode bruer.

Det er greit å gå planken når man har et rekkverk å holde i.

Alle gode ting har en slutt. Stien endte ved Verftet. Her kan man kjøpe leilighet med utleieplikt, spise gourmetmat når restauranten er åpen og leie diverse marint sportsutstyr.

Et nærmere blikk på utsikten på bildet ovenfor. En båt er underveis og flere ligger til land. Til fjellet bak den røde staken ligger en eldre seilbåt fortøyd.

Dagen var ennå ung og vi fikk lyst til å ta en nærmere en titt på det gamle seilfartøyet. Vi gikk den nyoppdagede turstien tilbake til stranda hvor jolla vår lå og ventet og tok årene fatt.

Til den nettopp omtalte interessante seilbåten rodde vi gjennom den trangeste delen av Olavssundet. En av de mange legendene om hvordan fjell åpnet seg og reddet hellig-Olav er knyttet til denne smale passasjen. De som forfulgte eller kappseilte med kongen som etter sin død ble erklært hellig skal ha grunnstøtt på skjæret Trollkjerringa.

I fjellveggen er det risset inn monogrammer til minne om norske kongeliges besøk på dette sagnomsuste stedet på 1900-tallet.

1935 : Kronprinsparet Olav og Märtha

1938 : Kong Håkon

1971 : Kronprinsparet Harald og Sonja

Her er seilbåten som vi tok endel ekstra åretak for å se nærmere på.

På vei mot seilbåten passerte vi et staselig sommerhus. To karer i arbeidsantrekk spøkte med at vi med så liten båt sikkert skulle veldig langt. Vi opplyste at vi skulle helt til seilbåten like bortenfor og fikk en trivelig samtale.

Tilbake gjennom den trange delen av Olavssundet med kurs mot vår egen kjære seilbåt Flora.