Tur på Gumøy

Tirsdag 25. - torsdag 26. juni 2024

Fra Lyngør seilte vi med god fart i laber til frisk bris fra syd-sydøst. Kaffe hadde vi kokt før avreise. Brød med godt pålegg ble smørt og spist underveis. Det sjokoladebrune vannet med morild ble gradvis renere etter som vi nærmet oss Jomfruland. Vi slapp ankeret i Skutevikkilen klokken 17:20. I klart, manetfritt vann fikk vi oss et etterlengtet bad.

Neste dag lot vi Flora ligge i kilen mens vi rodde i land med niste i sekken for å gå tur til Vestre Gumøyknuten.

Fjæra fikk ligge i gresset mens vi tok føttene fatt.

Vi fulgte veien til Vestre Gumøy. Da vi var nesten fremme fikk vi øye på et lavt skilt med pil og "Posthuset 1940". En severdighet som vi gjerne ville se nærmere på.

Utsikt mot Kjelsøy. Kjelsøy er den sørligste delen av Gumøy og bare en halvøy.

Gumøy skal ha hatt Norges minste posthus. Huset ligger på fergekaia på Vestre Gumøy. Postvirksomheten er nedlagt, men huset vitner i dag om en forgangen tid. Dengang var avstanden til posthuset for de som bodde på Kjelsøy bare en kort rotur.

Litt ovenfor posthuset ligger en liten gård som nå er sommerhus. Tone regnet med at de røde stikkene ved huset markerte starten på stien til Vestre Gumøyknuten. Ved husveggen satt en kvinne som forklarte at familien brukte stikkene til å henge dartskiver på. Hun fortalte at den merkede stien til Gumøyknuten starter ved veikrysset noen hundre meter unna. Hun kunne fortelle oss at hun var grandniese til postmesteren som bestyrte landets minste posthus.

Vi fant skiltet til Gumøyknuten, men begynnelsen på stien var vanskelig å oppdage. Den regnfulle sommeren hadde fått fart på planteveksten. Vi gikk hver for oss på utkikk etter noe som kunne minne om en sti. Tone oppdaget stien da hun hadde tråkket seg over ei slette med overveldende plantevekst og nådd tørr skogbunn.

Tone står på Vestre Gumøyknuten og studerer utsikten mot Kragerø.
Knutens høyde over havet er 113 m. På toppen er det gjenreist et signalanlegg fra begynnelsen av 1800-tallet. Derfor kalles stedet også Signalen.

Utsikt mot sydøst.

Tilbake mot Skutevikkilen gikk vi forbi to gamle isdammer. Hva er vel vakrere enn vannliljer i full blomst?

På vei innover vår hjemlige fjord. Vi avsluttet sommerturen som vi begynte - i fint vær.