Gitkilen

Torsdag 6. - søndag 9. juni 2024

På svai i Frøvikkilen

Etter to netter i byhavn lengtet vi etter en naturhavn. Vanntanken ble toppet før vi gikk til Kiwi-butikken i Arendal sentrum. Tungt lastet med ryggsekker og handlenett var vi nesten framme ved gjestehavna da skyene slapp vannet ned over oss. Vi fikk fart på føttene og kom oss ombord i Flora med all maten som skulle stables i skap og kjølsvin. I et opphold mellom bygene gikk vi til Jørgensens kafé og kjøpte 3 brød. Det var billigere enn å kjøpe to. Bagetter med mye reker spiste vi på stedet mens regnet igjen silte ned på utsiden av kaféen. Tilbake i båten kastet vi fortøyningene og kom oss ut i Galtesund. Ferden ble ikke lang. Etter en time ankret vi opp i Færvikkilen hvor vi hadde ligget noen dager i forvegen. Denne gang ble vi ikke alene, det lå en seilbåt på svai da vi ankom. Etter en stund kom en seilbåt til. Denne kjente vi igjen med sin grå tegning av en delfin i vannlinjen. Båten delte ankerplass med oss i Skutevikkilen da vi lå der. Det skulle ikke bli siste gang vi så hverandre.

Neste dag meldte Yr sterke vinder fra sydvest. Vi hadde lyst til å komme videre og bestemte oss for å stå tidlig opp for å slippe å krysse i kulingbyger med rev i seilene. Kvart over seks var vi på vei ut av kilen. Kvart over elleve ankret vi opp i Gitkilen etter en behagelig reise med lite vind og mye motorkjøring med storseilet som støtte. Da Tone skulle slå av instrumentene var alle displayene allerede svarte. Alt var dødt, ikke engang kabinbelysningen fungerte. Etter en titt under motorkassa ble det klart at en bolt på motoren som hadde ansvar for å kople flere kabler mot negativ batteripol hadde skrudd seg ut. Den hadde falt ned og gjemt seg under slangen til lensepumpa. Det var umulig å få tak i den med de hjelpemidlene vi hadde ombord. En tur i land med "leatherman" ble løsningen. Finn-Erik fikk spikket til en lang bøyelig gren med en kvist i enden som krok. Med den ble bolten fisket frem fra skjulestedet og skrudd inn på sin vante plass.

Bilde fra toppen av Mortensholmen. Flora ligger innerst i kilen.

Etter en stund skjønte vi at det var seilbåten med delfinen i vannlinjen som kom inn i kilen og la seg litt nordenfor oss. En nederlandsk seilbåt som lettet anker og forlot kilen da vi kom vendte tilbake senere på dagen.

Rotvelte på Mortensholmen

Vi så usedvanlig mange rotvelter på sørlandet. På Mortensholmen var det ekstra mange.

Det ble tre overnattinger i Gitkilen i påvente av bedre vær. Andre dagen rodde vi inn til sydenden av kilen, gikk i land for å følge sti og vei ut til Brekkestø. Vi har gått der før, men da var det enklere. Mye nedbør har satt fart i planteveksten. Det ble krevende å komme seg gjennom busker og kratt.

Tollere hadde utsikt fra dette huset.

Vi søkte ly for en regnskur i tollernes utsikshus

Etter regn kom sol