Til Arendal

Mandag 3. - tirsdag 4. juni 2024

Vi fikk en stille natt i Stenskilden. Vinden var skiftende vestlig bris og det var bare den siste av dagens 5 timer lange reise at vi fikk brukt seilet. Det var hyggelig å reise gjennom Tvedestrands skjærgård. Vi gikk mellom Borøya og Sandøya og etterhvert inn i Tromøysundet. I Eydehavn lå store mengder tømmer i havna. Vi passerte Arendal og rullet ut seil da vi var et stykke ut i Galtesund. Fortsatte videre langs Tromøya inn i Frøvikkilen. I dette farvannet er det mest sandbunn og det gjelder å holde skuta på dypt nok vann.

Flora gikk langt inn før vi la ut ankeret. På 6 m dyp. Her viste badetermometeret 21 grader. Vi var raske med å få ut badestigen og legge på svøm. I vannet var det endel små glassmaneter, men det var deilig å bade, især for Tone som hadde sittet i båten med elendighet i ryggen da Finn-Erik badet i Skutevikkilen. Etter badet var det herlig å drikke et glass skummende Aass-øl. På den ene siden av bukta så vi to karer jobbe mye med å få en båt på vannet, til den andre kom en familie i seilbåt som holdt på lenge med å fortøye til berget.

Det var ikke lett å få tak i hva som stod på vimpelen som blafret oppe på berget, men vi kom fram til at det måtte være Prestholmen. Dette navnet stod også på kartet, men vi så at holmen var svært så landfast. Vi ble inspirert til å ta en kveldsrotur for å se Prestholmens bakside. Der lå hus med brygger og hager. Navnet Prestholmen har antagelig en sammenheng med at Frøvik kirke ligger et stykke inne på land på den andre siden av kilen.

Morgenen etter var lufta så kjølig at vi valgte kattevask framfor morgenbad. På vei ut av kilen så vi mange barn kledd i sorte våtdrakter hoppe taktfast en etter en ut i sjøen fra en bergknaus.

Sterke vinder var meldt. På Torungen fyr utenfor Arendal var vindstyrken allerede liten kuling. Vi valgte å seile Flora til gjestehavna i Arendal.

De to døgnene Flora lå i gjestehavna lå det svært få andre båter der.
Lille Flora lå med nesa mot pir 4, litt til venstre for den hvite buede brua. Senere kom to nederlandske seilbåter og la seg sidelengs til piren bak.

Det første vi gjorde da vi gikk i land var å ta Arendals berømte glassheis fra 2021 til Fløyheia for å nyte utsikten over byen.

Vi tok glassheisen første gang i forbindelse med en tur til Maritim båtutstyr på Stoa ved Arendal like etter påske for å handle diverse nytt utstyr til Flora.

Den høye tårnet midt på bildet over er øvre del av glassheisen. Heisens nedre del er i inne i fjellet. Heisen er raskeste atkomst fra sentrum til de offentlige etatene som holder til her oppe på berget.

Fra Fløyheia så vi ned på Torvet. Istedenfor å ta glassheisen gikk vi den trivelige gamle svingete småveien ned. I bygningen bak den hvite bussen holder Jørgensens bakeri til. Bussen var en turbuss fra Elverum. Det store turfølget hadde kaffestopp hos Jørgensen. Vi hadde sett fram til kaffe og kake der nede. Heidigvis hadde bakerikaféen et ledig bord til oss i et hjørne.

Fra Jørgensens bakeri var det kort vei til Pollen. Her lå Arendals stolthet, den vakre og velholdte seilkutteren Boy Leslie til kai.

Kutteren ble bygd som fiskefartøy i England i 1911 og har vært i Arendal siden 1979. Boy Leslie er restaurert tilbake til sitt opprinnelige utseende som Engelsk seilende tråler og utgjør et viktig kulturminne på begge sider av Nordsjøen.

Boy Leslie drives av en forening med skutas navn og har vært med i Tall Ships Race.