Med Kolbjørn III til Hisøya

Tirsdag 4. juni 2024

Vi gikk langs sjøsiden og så en kjekk liten passasjerferge som vi kunne ta for å komme over til Hisøya. De fleste avgangene går fra Tyholmen rett over havnebassenget til Kolbjørnsvik. Vi ble med en avgang som også hadde anløp på et sted et lite stykke mer mot vest. Hensikten med dette var å gå til fots til Kolbjørnsvik og bli med Kolbjørn III tilbake derfra.

Ferga er praktisk laget. Den legger nesa mot brygga, den hvite porten åpnes, passasjerene går i land. Nye reisende viser eller kjøper billett hos skipperen som sitter i kombinert billettluke og styrehus.

Kolbjørn III er syklistvennlig. Den har et lite, svart sykkelstativ på dekk.

Passasjerer kan oppholde seg på dekk under overfarten eller gå seks trinn ned og være under tak. Vi valgte det siste og delte benk og informasjon med en hyggelig dame fra Nordland som hadde bodd mange år på Hisøy.

Skipper og endel andre folk kaller stoppestedet vi kjøpte billett til for "a-pe-ell", noe som var litt rart for oss som bare fikk det muntlig og ikke ante at navnet som ble sagt var en forkortelse. APL står for Advanced Production and Loading og er et selskap innen offshorenæringen som har hovedkontoret sitt der ferga stopper. Hele området heter Gullsmedengen.

Nær APL lå en småbåthavn.

Vi begynte å gå i retning Kolbjørnsvik. Vi valgte den gamle veien som var smal og svingete og lite trafikkert. Den hadde mange fine, gamle, godt vedlikeholdte hus og velstelte små hager, de fleste i bratt terreng. En riktig hyggelig vei for feriefolk med god tid.

Vandrerne har kommet til Kolbjørnsvik.

Den gamle losskøyta L/S Immanuel har hjemmehavna si i Kolbjørnsvik. Den ble bygd i Risør i 1905 for losbrødrene Jensen på Lyngør. Immanuel var losbåt fram til 1930. Immanuel brukes nå i undervisningen ved Sam Eyde videregående skole.

Vel framme i Kolbjørnsvik fortsatte vi vår vandring på Hisøya et stykke videre.
Her ser vi over Galtesund mot Tromøya.

Slaabervig

Her stod det en gang i tiden en praktvilla i sveitserstil. Det begynte for over 200 år siden med at en arendalitt som hadde et enkelt landsted fikk anlagt en hage etter tidens stil som skulle være minst like flott som naboeiendommen. I 1885 stod den arkitekttegnede villaen ferdig med murer og gjerder. Senere forsvant husene og stedet ble et villniss. Nå er området ryddet og har blitt et utsøkt friområde. Benkene er laget av osp som har vokst i området.

Bortenfor Slaabervig friareal er det en meget staselig eiendom med store gamle hus og trær.

Slaabervig

Finn-Erik har gått ned mot sjøen og ser over mot Tromøya.

Tilbake til Arendal med Kolbjørn III. Gjestehavna i bakgrunnen.

Vi skulle gjerne opplevd mer av Hisøy. Den andre enden av øya har broforbindelse. Den får vi prøve et annet år. Gjerne med de små syklene våre.

En bedre middag

Vi valgte et spisested som Finn-Erik fant fram til og som fikk svært god omtale på nettsteder for matopplevelser. Restauranten het Steenhuset. Den ligger mot en liten park, nær gjestehavna.

Vi valgte et hjørnebord og fikk utmerket service av en meget oppmerksom kelner. Det er hun som har tatt bilde av oss. På tallerknene ligger breiflabb, broccoli, gulrotpuré og nypoteter. Forretten har vi allerede spist. Den bestod av jordskokksuppe med noe småtteri med fint navn i midten og brød.

Vi bestilte ikke kaffe men fikk en Arendalskonfekt med oss på veien.

Da vi var kommet vel og vakkert tilbake i seilbåten satte regnet inn.