Seilferie i Bohuslän - begynnelsen

onsdag 31. mai - lørdag 3. juni 2023

Vi kastet loss og forlot Floras hjemmehavn på Stathelle onsdag etter pinse. Seilasen derfra var rimelig kort, vi gikk til Svensvika som ligger i sørenden av Siktesøya i Porsgrunn kommune og la ut ankeret. Noen båter lå til land på hver sin kant av vika i det vakre været, en seilbåt med ståbrett kom og la seg til den offentlige brygga noe senere. Alle dro de hjem i løpet av ettermiddagen. Skjærgårdstjenesten kom innom og tømte søpledunkene. Tone ropte til dem at de burde lage en stige til brygga. Stige trengs av sikkerhetshensyn og fordi brygga er for høy til at vi og andre som ikke er akrobater kan gå i land på den med jolle.

Mens vi lå i vika og ante fred og ingen fare kastet parafinlampa seg plutselig ned fra sin plass oppunder dekk og ble hengende på hodet i strikken som skal hindre den i å slingre under seilas. Den var rask med å tømme seg for lampeolje over babord sofabenken. Finn-Erik var like ved og fikk tak i lampa, men da var den allerede nesten tom. Lampeolje lukter heldigvis ikke, men den laget et stor flekk på møbelstoffet som lesket seg i oljen. En mutter hadde over lang tid skrudd seg ut. At den skulle falle ned i begynnelsen av ferien virket bare helt naturlig. Det skjer alltid noe uforutsett i feriestart.

Før kaffen rodde vi en tur forbi den bittelille havfruen som sitter på en stein og kanskje er kjenningsmerke for en hytte, videre rundt holmen hvor navnet Capri fremdeles står i stor skrift nedenfor en hytte.

Neste dag gikk vi tur til Risøysund på motsatt side av øya mens vi ventet på bedre vindretning. Vi fikk fin og behagelig seilas ut til åpent hav og forbi rullesteinstranda Mølen. Så kom slitsomme bølger og vinden mer og mer imot. Under slike forhold og urent farvann forut fant vi det best å gå ut i åpen sjø, langt utenfor Rakke og Rakkebåen.

Vel forbi nevnte steder var det kjekt å endelig kunne legge kursen mot Viksfjorden ved Larvik. Vi gikk mot Ølbergholmen hvor OF har bøye. I bøya lå en større motorbåt uten OF-vimpel. Vi bemerket at vi ikke kunne se noen OF-vimpel på båten. Mannen ombord sa at det var fordi han ikke hadde fått den opp ennå og viste oss med et smil den hvite og blå vimpelen sin. Han skulle dra snart, det var greit at vi la oss i bøya ved siden av ham så lenge. Senere på kvelden lyttet vi til Fredrik Solvangs Debatten på NRK nyheter. En finsk-norsk lektor i Osloskolens elegante og sarkastiske utlegning om manglende grensesetting i den videregående skolen var engasjerende og underholdende lytting for slitne seilere.

Neste dag rodde vi til land på Ølbergholmen. På bildet over sitter Tone innenfor stranda og ser mot naturhavna og Flora.

På bildet til høyre står Tone i en kløft som vi tilfeldigvis oppdaget et stykke bak der fotografen står. Et ravnejuv à la Kungsklyftan i Fjällbacka som vi så på et av maleriene på årets sommerutstilling på Blåfarveverket et par uker tidligere.

Vi så en mann i refleksvest med ordet TAKST på ryggen gå rundt i området. Da vi møtte han i nærheten av hytta som ligger helt ut mot havet spurte Tone om hytta skulle selges. Neida. Mannen kom fra kommunen og drev med kartlegging i forbindelse med skatt.

Etter lunsj seilte vi videre østover. Det ble en kjekk seilas, for det meste i 5 knop. Vinden kom såvidt rett bak fra at vi rullet inn forseilet noen steder. Vi kom oss over Sandefjordsfjorden før Strømstadferga, fiskebåter gikk inn før oss.

Tidlig på ettermiddagen fortøyde vi Flora til bøye i Tallakshavn. Til middag spiste vi røkelaks uten eggerøre. Eggene hadde vi ikke fått med oss hjemmefra. Antall båter i den store havna kunne telles på en hånd. På stranda stod et lite, blått telt. Kvelden var kjølig, vi kledde oss godt da vi skulle drikke kaffen ute. Over havnas vestre innløp lyste fullmånen.

Neste dag satte vi kursen mot Sverige. De første timene hadde vi vinden imot og valgte derfor å gå for motor.

Færder fyr så vi fra Floras babord side.

Da vi fikk Torbjørnskjær fyr i sikte hadde Flora heist seil. Dagens mål var Kilesand på Koster. For å slippe kryssing gikk vi endel mot Strømstad før vi slo og satte kursen rett mot Koster. Vi seilte fint mot Koster da vi fikk en enorm grå, britisk seilbåt i god fart skrått bakfra. Hvor hadde den tenkt seg? Vi hadde vikeplikt og endret kurs ved å slå. Like etter snudde briten, tok ned seilene og dro mot Strømstadsiden. Vi endte opp med å krysse oss fram til Kilesand.

Dette var lørdag og klokka var 18. Underlig nok lå det kun en enslig seilbåt i Kilesand, den var også norsk. Vi la ut ankeret, fikk opp gjesteflagget og feiret at vi var i Sverige med et glass rødvin før middag.