I gjestehavna på Smögen

Mandag 12. - tirsdag 13. juni 2023

På den trettende dagen av årets seilferie syntes vi det var best å begynne på hjemturen. Vi kom fram til gjestehavna i Smögen til passe lunsjtid. Det var godt med ledige plasser ved brygga. Flora ble fortøyd utenfor en sjarmerende klesbutikk. Da vi prøvde å betale avgift til kommunen via internett forstod vi at plassen ikke var ledig likevel. Kun båtplasser fra nummer 68 og oppover var for gjestende fritidsbåter. Flora ble flyttet til plass 73 hvor det lå et lite hotell innenfor. Akterfortøyning var med morings-tau som var festet til fortøyningstau på brygga. Dette tauet var slimete og sterkt begrodd etter en lang vinter. Båter som kom dagen etter fikk rene og pene tau å ta tak i, da kom en mann i arbeidsklær og en liten arbeidsbåt tilhørende Sotenäs kommune og gned tauene rene. Gjestehavnas fasiliteter var ikke åpnet for sesongen, havneavgiften til Sotenäs kommune var derfor rimelig lav. Heldigvis leverte vannslangene på brygga vann. Herlig å få spylt Flora ren og pen og fylt på ferskvannstanken. På turen hadde vi ikke hatt et eneste regnvær som kunne skylt vekk saltet fra bølgene.

Flora ved gjestebrygga i Smögen. Smögenbrygga er fin og flittig brukt turistgate. Vi hadde hyggelig og artig småprat med noen av de forbipasserende. Somme var eldre mennesker som ikke lenger hadde båt. Mens Flora ble vasket og spylt kom en morsom svenske og sa at "båten blir inte större av å bli tvättad".

Husrekka på motsatt side er nye leiligheter. Underetasjen på noen av dem rommer restauranter. Det er ganske langt å gå til fots fra Smögenbrygga og dit. De enkle trebåtene som går i rute mellom Kungshamn og Smögen har noen anløp der borte.

Tone står på andre siden og betrakter Flora. For å komme dit tok hun beina fatt.

Et stykke innenfor de nye husene på andre siden står et tørkestativ for garn. Stativet kalles vadbock på svensk og er fra tiden da fiskegarn var laget av naturmaterialer.

I Smögen ble iskremkaféen en hyggelig og behagelig opplevelse. Iskremen og kaffen var meget god.

Lavt terningkast må vi gi restaurant Skäret hvor vi spiste middag. Vi tok plass inne, studerte menyen som lå på bordet og ventet på at personalet skulle komme og ta bestilling. Omsider kom den høytidelige personen som hadde anvist oss bord. Han forklarte at her bestilte man med egen smarttelefon ved å scanne QR-koden som stod på menyen. Finn-Erik tok mobiltelefonen fatt og bestilte 2 makrell. Spørsmål om tilbehør kom da opp. Systemet ga ikke somlekopper som ikke umiddelbart fatter at "grillet makrell" er bare fisk og alt annet tilbehør må bestilles ekstra tilstrekkelig tid til å forholde seg til at poteter bare kunne fås stekt eller som chips. Etter avbrutt transaksjon var vi kanskje i ferd med å lykkes med et nytt forsøk da servitøren kom og tok oppmerksomheten fra inntastingen slik at transaksjonen igjen ble avbrutt. Hun fant det best å la oss få bestille direkte til henne. Hun anbefalte stekte grønnsaker. Porsjonen skulle være så rikelig at poteter ikke var nødvendig. Det danske ølet vi bestilte var helt ok. Maten var ille. Fisken var i overkant stekt og hadde mye bein. Dette ble begrunnet med at slik måtte det bli når fisken skulle grilles hel. Vi hadde på ingen måte insistert på at fisken skulle grilles hel. Aspargesen i stekte grønnsaker var passe stekt, de andre grønnsakene i blandingen var rett og slett svidd.

Restaurant Skäret solgte brød for et lokalt håndverksbakeri. Før frokost neste morgen var Finn-Erik innom Skäret og kjøpte kortreist, nybakt og godt grovbrød samt noen rundstykker.

Vi hadde observert skilt for badestrand og turister som gikk innover brygga med noe vi antok var strandmadrasser på ryggen. Tone fant ut at hun ville gå og bade etter frokost. Vi tok en omvei innom et kupert boligområde og fikk øye på losutkikken. Losenes utkikkshytte står på tre lange betongbein og gjør forbausende lite av seg. Det var først da vi gikk for å bade at vi ble klar over at det gamle badestedet Smögen har loshytte.

Stien ned til badestranda går mellom to bergvegger. Vi hørte høylytt populærmusikk. Musikken strømmet ut fra en musikkboks som var låst fast til en stolpe i nærheten av strandkiosken. Stranda var en liten og grunn og innelukket småbarnstrand som trengte opprenskning. Store som ville bade kunne kaste seg uti fra bergknausene eller kanskje finne en badestige.

Heldigvis oppdaget vi at stranda var startpunktet for en merket vandretur på halvøya Hästen. Navnet Hästen passer godt på ei halvøy som har form som et hestehode. Øya er ganske kupert. For å gjøre den mer framkommelig er vandrestien utstyrt med trapper, plankestier som henger i bergvegger og broer. Alt laget i tre. En trapp var sperret av med en rød snor. Da vi oppdaget at sperringen skyldtes at et trappetrinn var borte gikk vi ned trappa likevel slik at turen kunne fortsette.

Tone i en ring av steiner som ifølge et oppslag skriver seg fra hollendertiden på 1500-tallet. Hollendere som drev fiske i farvannet utenfor overnattet her.

Finn-Erik på en bro som gjør forbindelsen mellom to berg lett som en lek.

Tone har utsiktspause litt bortenfor merket sti.

På et litt mer tilrettelagt utsiktssted møtte vi et israelsk par som var på Europaferie for å feire at mannen var gått av med pensjon. De hadde fløyet til København og kjørte leiebil rundt i Skandinavia. Paret syntes det var merkelig at det på et så flott område som Hästen nesten ikke var mennesker å se. Tone kom til å tenke på de mange gamle, krokete og skrøpelige som med staver i hendene hadde gått forbi Flora på brygga i Smögen og lot årsaken være at så mange av turistene i Smögen var i denne kategori.

Her går vandreren på et sted hvor bregnene trives.

Hvis noen skulle lure på om vi likevel la på svøm denne formiddagen så er svaret nei. Den planlagte badingen ble det ikke noe av.