Saltö

Søndag 18. - mandag 19. juni 2023

Vi dro fra Lindön i gråvær. Vel og vakkert forbi Resö begynte vi å gå for seil. Tanken var å gå til gjestehavna på Nord-Koster og vandre på øyas fine stier. Ut fra vindretning og styrke som Yr-appen viste før vi kom oss avsted skulle det være fint å seile til Nord-Koster denne formiddagen. Joda, starten var glimrende. Men vinden ble mye sterkere og tok en annen retning enn Yr hadde meldt. Bølger sprutet over Flora. Vi fant det best å søke havn nærmere fastlandet. Finn-Erik studerte kartet og fant ut at vi skulle dra til sørøstsiden av Saltö hvor det var ankersymbol. Seilasen ble roligere og enklere da vi vendte nesa mot Saltö.

Flora i lun havn utenfor Saltö. Bildet er tatt fra naboøya Tjärnö.

Da vi kom var endel ungdommer virksomme i vannkanten ved stranda med store oransje kikketrakter. Da vi senere kom i land på øya så vi en inforformasjonstavle med kart hvor en sone nærmest land var rød som betydde ankring forbudt. Heldigvis lå Floras anker såpass langt fra land at båten lå utenfor den forbudte sonen.

Etter lunsj og avslapning fikk vi lyst til å se oss om. Vi satte oss i jolla og tok årene fatt. Etter noen rotak var vi i sundet mellom Saltö og Tjärnö. En kajakkpadler gled fint under broa mellom de to øyene. Vi snudde da åra traff bunnen og vi oppdaget at området ved broa var svært grunt.

Fjæra ble løftet på land på Tjärnö og vi fortsatte til fots.

På Tjärnö står et kunstverk med en høy og spiss og en rund og flat del.

Kunstverket er i bronse. Kanskje hører steinene i gresset også til? Tittelen er Krets og årstallet er 2005. Kunstneren heter Britt Ignell.

Båtene er forskningsfartøy.

Ved sundet lå en vakker seilbåt.

Ikke langt fra broa ligger Tjärnö marina laboratorium.

Virksomheten er en del av universitetet i Göteborg. De har 70 helårsansatte, mye utstyr og et akvarium med 200 arter. Akvariet hadde ikke åpnet for publikum ennå så tidlig på sommeren. En merkelig grå bygning var veksthus for forsøksdyrkning av makroalger til mat: havsalat og sukkertare og et par arter til.

På tilbakeveien vandret vi litt på Saltö. Vi gikk på asfaltvei til øyas midtpunkt som var en stor parkeringsplass. Sti til snorkelled og badestrand samt diverse bilveier gikk ut derfra.

Langs veien så vi et severdighetsskilt som pekte i retning sjøen. På skiltet stod det Saltpannan. Nysgjerrige fulgte vi skogsvei forbi et bolighus og videre på utydelig sti mot sjøen.

Nær sjøen så vi en en stolpe med severdighetssymbol. På stolpen var festet en treplate under hvor det stod

SALTPANNEBUKTEN

SALTSJUDERI

1741

En gang i tiden ble det utvunnet salt på denne siden av Saltön. Derav navnet.

Da vi gikk om bord i Flora igjen var det blitt på høy tid å lage middag.

Til middag spiste vi Ica-skinke og grønnsaker på boks i Onkel Ben sursøt saus med kokt ris til. Norsk kranvann i glassene.