Tilbake til Norge. Hui

Tirsdag 20. - fredag 23. juni 2023

Etter en rolig natt forlot vi Strömstad gjestehavn med kurs mot hjemlandet. Seilasen var rolig og behagelig i svenske farvann. Yr meldte svak vind, men vi håpet å få seilvind på det meste av distansen. Lenger ut på blåmyra økte vinden, bølgene ble etterhvert grovere og roret var en stund så tungt å holde at Tone fant det best å overlate det til Finn-Erik. Vi vurderte å ta inn et rev i storseilet, men vi lot det stå til. Flora fikk fart på seg og Fjæra, som hang etter i et tau, fløy over bølgetoppene. Det var fint for tankene hvis vi så et fartøy langt borte som vi kunne spekulere over. Hva Tone først syntes så ut som en lekebåt for treåringer ble, da det kom nærmere, et skip som kan legge ut kabler. Da vi nærmet oss Verdens ende kom skjær og grunner i fokus. En periode hadde vi lett regn rett bakfra. Den uventet sterke vinden hadde gunstig retning. Vi kom fram til Tallakshavn etter drøye 6 timers seilas, flere timer tidligere enn beregnet da vi forlot Sverige. Vi hadde bare spist frukt og et par drops underveis. Nå var det godt å kunne lage middag med Rydbergs pølser som vi hadde kjøpt i Strömstad dagen før og tint kremkake fra Frödinge til kaffen.

Neste dag var det meldt skikkelig mye regn. Vi valgte å dra til Hui som er en godt beskyttet naturhavn ikke så langt fra Tallakshavn.

Flora gikk oppover langs Østerøya og svingte over mot Hui. Der finnes to OF-bøyer. Den innerste var ledig.

Vi rakk å sette opp bomteltet før regnet satte inn. Godt at det etter så mange tørre og varme dager endelig kom masse regn på kornåkre, skoger, hager og i vannkraftverkenes slunkne magasiner.

Flora i bøye i Huibukta etter regnet. Bomteltet er satt opp og badehåndklær henger til tørk forut.

Etter det kraftige regnet viste det seg at Flora hadde tatt inn vann i forpiggen. Før ferien hadde vi montert nye sidelanterner med nye strømledninger som hadde vært plundrete å trekke. Der ledningene gikk inn i skroget hadde nå litt vann lekket inn. Spissen på de trekantede madrassene i forpiggen og enden av en strandmadrass var våte. Vi stakk den våte enden av de to forpiggmadrassene ut av luka forut. Da syntes Tone at Flora lignet Bok- og blueshuset på Notodden.

Flora innerst i Huibukta.

For mange er den 1,4 kvadratkilometer store øya mer kjent under navnet Hudøy. Barn har reist hit på feriekoloni siden 1916. Da Oslo kommune ville nedlegge Hudøy reagerte skuespiller Wenche Foss sterkt. Siden 1991 har Oslo kommune samarbeidet med Kirkens bymisjon om sommerleirvirksomheten.

Motorbåtene ligger ved den langstrakte Geitungholmen. Holmen er lun. Den er mye besøkt av båtfolk som liker å sitte i stol på land.

Bildene er tatt da vi morgenen etter det store regnværet hadde øst regnvannet ut av Fjæra og tok oss en rotur rundt Geitholmen.

Senere på dagen gikk vi i land på en bitteliten strand på Hui alias Hudøy. Nevnte strand er såvidt synlig mellom motorbåtene og Flora. Vi var stifinnere langs vannet, lette etter blå sirkler på stein og kom tilslutt fram til den sørligste enden av Hui.

Ved sørenden av Hui kunne vi se over til Tjøme.

På sørligste enden var det fint. Vi streifet litt omkring der og fikk øye på en blå sirkel på fjellet et godt stykke ovenfor. Vi kom oss opp dit. Merkene fortsatte oppover. Du verden, så kjekt, nå var vi på topptur!

Tone på turens høyeste sted. Hvilken utsikt!

Vi slapp å ta samme veien ned. Merkingen fortsatte nedover den andre siden av fjellet. Flere steder måtte vi lete endel etter neste merke.

Da vi var kommet ned fra det lille fjellet så vi dette skiltet slått opp på en trestamme. Et så omfattende ferdselsforbud fra 15. juni, det var jo en uke siden! Toppturen var gjort i den skraverte, lovlige sonen i sør. Men Fjæra, vår kjære jolle, lå på stranda midt mellom de to lovlige sonene. Vi gikk på for oss ulovlig grunn, langs fotballbaner, forbi en vakker benk og bak et hus - og kom tilbake Fjæra uten å se eller høre noen.

Mens Finn-Erik rodde mot Flora oppdaget Tone en flått som gikk bortover kneet hennes. Da denne var kastet overbord oppdaget hun en til. Tilbake i Flora ristet vi klærne og sekken grundig. Så var det ut med badestigen, rett i vannet og mange svømmetak. Forbaskede blodsugere! Begge tok flåttvaksine tidligere i år, tre ganger med flere ukers mellomrom var vi på vaksinesentret i Porsgrunn.

Været var vakkert. I løpet av ettermiddagen og kvelden kom det mange båter til naturhavna ved Hui.