Musön

Torsdag 15. - fredag 16. juni 2023

På vei sørover hadde vi seilt på utsiden av Hamburgön. Oppover valgte vi å gå gjennom Hamburgsund for å se hvordan det stod til i sundet. Før vi kom til sundet så vi to veltjærede vikingskip ved vikingstedet utenfor Slottet. Hamburgsund gjestehavn var fylt opp av store båter, men i sundet var det fint lite båttrafikk. På den store plenen nær enden av sundet var antagelig robotgressklipperen som pleier å gå der i dvale på grunn av varme og tørke.

Fjällbacka nøyde vi oss med å se på god avstand.

Musön ligger sør for Otterön. For å komme til naturhavna gikk Flora på østsiden av øya. Fordi vi gikk for seil seilte vi rundt holmene i nord før vi svingte inn til Musösältan som er en stor og romslig naturhavn. Da vi var ved Musön for mange år siden hadde vi bare papirkart å seile etter. Da lå Tone på fordekket og speidet etter undervannsskjær mens vi gikk inn i havna. Nå hadde vi kartprogram og nettbrett med inntegnet kurs og rød strek som viste Floras forflytning. Finn-Erik hadde valgt det dypeste innseilingsalternativet.

Da Flora lå vel og vakkert fortøyd i den innerste bøya ble et gammelt og velbrukt instrument tatt fram : badetermometeret. Da termometret hadde ligget og duppet i vannoverflaten en liten stund leste vi av 21 grader. Så bra! Det tok ikke lang tid før badestigen var nede og vi senket oss ned i vannet. Vi tok sjansen på at Musösältan var fri for maneter og svømte rundt en av de ledige bøyene. Bare deilig. Til middag stekte vi speilegg. Da Tone senket eggeskallene ned i sjøen for å gi byggematerialer til sjødyrene hadde hun ikke fått vekk luftboblen i et av dem. Skallet lå der og fløt og var umulig å få tak i. Nok en gang ble vi enige om at det hadde vært kjekt å ha en håv i båten.

Neste morgen gikk vi i land på Musön

Tone sitter på den delen av øya som har fått navnet Musörumpan. Utsikten er Lönnholmen og noen mindre holmer. Musöns rumpe stikker ut mot vest.

Flora er umulig å få øye på i dette bildet, men det er jo godt at to andre seilbåter såvidt kan sees.Båten til venstre kikket vi på av og til etter at vi fikk øye på en mann oppe i masta. Han hadde nok sitt å streve med der oppe, han ble der lenge. Da vi dro var de få andre båtene også dratt. Heldigvis klatret mannen ned før vi forsvant.

Flora fortsatte nordover. Vi valgte å gå utaskjærs mot Havstenssund. Lenge så vi et skjær langt borte som var hvitt og svart øverst på ryggen. Da vi kom nærmere ble vi sikre på at det var et skarveskjær.