Tone står på Langö, Flora til venstre, Bovallstrand skimtes øverst til høyre.

Seilene ble heist før vi slapp taket i bøya ved Dannemark. En behagelig lett sydvestlig bris fylte seilene, vannet klukket langs skrogsidene og dannet små skumstriper. Bak oss kom en langt større og nyere seilbåt. Den tok langsomt inn på oss. Med Fjæra på slep og god trim i seilene var vi likevel fornøyd med Floras fart. Vi rundet syd for Langö og fortsatte nordover på østsiden av øya. Der har Kryssarklubben flere fortøynings-bøyer. Den første var ledig. Vi dreide opp mot vind og fikk tamp gjennom øyet før storseilet ble firt.

Etter lunsj med knekkebrød og lite pålegg entret vi jolla for storhandel i Bovallstrand. Tone la seg på årene. Da vi nådde stranden vest for badeanlegget måtte vi se oss godt for. Skall fra stillehavsøsters dekket bunnen. En ny opplevelse med kutt fra de knivskarpe skjellene fristet ingen av oss, men vi ofret oss, stakk føttene ned i vannet og skubbet skjellene til side med tærne mens vi gikk. Fjæra ble løftet trygt og skadefri på land.

Bovallstrand sett fra Långö

Målrettet gikk vi mot ICA-butikken som vi hadde handlet i før. Der møtte vi stengt dør med informasjon om at butikken var flyttet til "nära vägen mot Hunnebostrand". Vi fryktet at distansen til den nye butikken var tilpasset biler og ikke spasersko. Et eldre par satt på en benk ved brygga. Det viste seg å være to nederlendere med dårlige språkkunskaper og enda mindre stedlig kunnkap enn oss. De pekte i retning iskremkiosken.

Der inne sto en arbeider og skrudde på et eller annet. Det viste seg at han kjente godt til Porsgrunn. Han hadde arbeidet en periode i MESTA. Faktisk hadde han arbeidet med veisikring langs E18 i Vestfold der fjellsiden senere raste ut i veien. Da vi spurte om det var langt til butikken spurte han hvor vi hadde satt bilen. Da ante vi det vi hadde fryktet, men han kunne heldigvis berolige oss med at det var gangavstand til ICA.

Godt tynget med fulle ryggsekker og handlenett kom vi oss tilbake til Flora.

Dagen etter rodde vi bort til Långö og gikk i land på en liten hvit strand.

Långö er, som det ligger i navnet, ei lang øy. Smal er den ikke. For å streife rundt på øya fant vi ikke andre muligheter enn å gå opp en nesten loddrett bergside ovenfor der jolla ligger. Heldigvis så vi at berget hadde en sprekk med en plett hvor det såvidt gikk an å sette en fot.

Turen vekslet mellom grei vandring på bergflater og søking etter mulige steder å ta seg fram. Vi gikk gjerne til hver vår kant når vi møtte bratte heng og måtte lete etter et for oss farbart sted.

Det er godt for både kroppen og de små grå cellene i hodet å ta seg fram slik på egen hånd.

Flora ligger fortøyd i bøye, Fjæra ligger på stranda på Langö

Utsikten mot holmene og skjærene utenfor var en deilig opplevelse.

Ved en av holme som ikke er med på bildene lå en seilbåt fint fortøyd

Liten rast ved et ganske lite vann.

Øya hadde et par små varder som dro oss til seg. Etter vardene ville Tone gjerne til øyas nordside som vender mot Valön. Sundet mellom øya og den store halvøya er rimelig smalt.

Kyrne synes å trives på sandstranda på Valön. Vi ser dem år etter år. I år har vi altså stått på Långö og sett dem ovenfra.

Tilbake i Flora fant vi fram badetøyet og tok årets første bad. Sjøtemperaturen var 18 grader. Etter badet var det tid for middag. Senere ble det kaffe og en prinsesstårta som stod og tinte under dekk.