Keö

Søndag 11. juni - mandag 12. juni 2023

Etter en tur i land på Dannemark-Ulön satt vi i Floras cockpit og spite lunsj. Da fikk vi se en svensk seilbåt på vei mot oss. Da den var kommet nær nok ropte en mann over til oss: "Skal dere snart segla? Dere er vel ikke medlemmer av kryssarklubben?." Før vi fikk tid til å svare fikk han øye på "bojflaggan" vår. Siden alle bøyene var opptatt ble de nok litt skuffet, men vi kunne berolige dem med at vi snart skulle seile. De fikk hekte seg bak oss til vi var klare til å dra. Denne dagen var det riktig vind til å seile sydover. Etter at brød, pålegg og tallerkner var stuet under dekk, rullet vi ut genoaen og hadde igjen fin seilas sydover mot Valön. Der ventet en ledig blå bøye. I 18 graders friskt, klart vann svømte vi noen runder rundt Flora før middag.

Værmeldingen hadde informert om stille vær, men om kvelden kom det noen kraftige, kortvarige vindkast. Flora kastet på seg og slet i bøyetauet. Så ble det ganske stille igjen. Man kan lure på hvilket fenomen som kunne forårsake slike vinder på en ellers skyfri og stabil dag.

Vi møtte flere små marieholmere på fellestur. Disse 20 foterne ble produsert i tre varianter: 20MS, 20AC og 20S. De har i dag en aktiv klasseklubb.

Vi hadde bestemt oss for å ikke seile lenger sydover i denne ferien, men slike bestemmelser kan jo endres. Slik hadde det seg at vi i år som i fjor tuslet oss gjennom Sotenkanalen. I lett sydlig bris seilte vi videre østover etter å ha passert Kungshavn og Smögen. Vi hadde bestemt oss for å legge til i havna på Malmön. Malmön hadde vi ikke besøkt tidligere. Kanskje vi kunne sykle rundt på øya og handle litt matvarer i butikken? Da vi nærmet oss kunne vi se at bøya ved Keö, som ligger nord for Malmön, var ledig. Bestemmelser kan jo endres. Vi hadde ligget ved Keö i regnvær for mange år siden, nå fikk vi mulighet til å se stedet i langt bedre vær. Vi var nesten fremme da en liten passbåt plutselig dukket opp og ble fortøydt til den ledige bøya. Nå var det vår tur til å spørre etter "bojflaggan". Da var de allerede i gang med å spise medbrakt niste. Tone sa at vi kunne vente til de hadde spist maten, men de ga slukøret fra seg bøya med det samme. Mannen mumlet noe om - "äta upp mackan" - før de forsvant.

En motorseiler, som ankret opp litt lenger syd for vår posisjon, ble tilsnakket av en mann fra en liten lokal båt om kabler som lå på binnen. Motorseileren måtte heve ankeret og flytte seg nærmere oss. Skiltingen var ikke god. Det er ikke bare i Norge at havnene blir stadig mer utilgjengelige på grunn av kabler og rør som er lagt ut på bunnen.

Vi rodde i land på Keö for å gjøre oss kjent med øya. Etter beste evne forsøkte vi å plassere skosålene mellom sauelort og gåsemøkk. Både sau og gjess beitet på Keö. Gjess så vi forskrekkelig mange av i de fleste havnene vi besøkte. Store deler av det grønne arealet på Keö var gravd opp og jorden var vendt som på bildene over. Vi funderte på om det var noen av de nevnte dyrene som kunne stå for slikt jordbruksarbeid.

Litt plundrete var det å finne vei blant knauser og skrenter til en av øyas topper. Insektene gjore også hva de kunne for å forhindre oss, men vi ga oss ikke før vi nådde toppen.

Utsikt over havna fra toppen av Keö.

Etter toppturen rodde vi rundt hele Keö. Det var klart stille vær denne kvelden, men turen ble litt i lengste laget. Tilbake i Flora smakte det godt med kveldskaffe og gullbrød fra Freia.