Vandring på Dungö

Tirsdag 6. juni 2023

Loshytta på Dungö står utmerket godt synlig på lang avstand oppe på en ruvende høyde. Godt er det er for oss og andre sjøfarende som ser mer på naturen enn på kartplotteren når vi får vi øye på loshytta som såre enkelt forståelig landemerke..

Da vi lå ved Gluppö bestemte vi oss for å gjøre et forsøk på å komme til Loshytta. Etter frokost rodde vi rundt Fläsköns nordlige del og mot Dungö, hvor vi la jolla i gresset innerst i ei vik med endel hus og brygger. På bildet har Tone fått på seg sokker og sko etter ilandstigningen og holder på å binde jolletauet rundt en stein.

Like bortenfor ilandstigningsstedet oppdaget vi en sti som gikk over en gresslette og - hipp hurra! fortsatte til topps.

Noen steder var stien komfortabel, med trinn av steiner. Opp et bratt berg kunne vi holde oss fast i et solid hvitt tau. Her har losene gått opp til hytta i allslags vær for å holde utkikk.

Tone og Finn-Erik og loshytta.

Losene og losstasjonen på Dungö er forlengst historie.

Utsikt nordover fra loshyttehøyden. Husrekka ligger på nordenden av Fläskö. Vi rodde rundt det smale neset for å komme til Dungö.

Finn-Erik på vei ned. Han har sett en seilbåt i sundet mellom Dungö og Florö.

Nede i bebyggelsen igjen kom vi i prat med en hyggelig mann som var på vei til hytta si i andre enden av Dungö. Han sa vi bare kunne gå på stien langs husene og bryggene. Tone spurte om vi kunne følge med ham.

Det var et godt spørsmål. Engasjert fortalte svensken oss om øya mens vi gikk. Stort sett var husene eid i samme slekt, noen få var solgt, et av dem til et eldre norsk ektepar som etter å ha reist mange år med båt til Gluppö kvittet seg med fartøyet og kjøpte et hus på Dungö istedet.

Svensken eide huset sammen med sine kusiner (på svensk dekker ordet både fetter og kusine). Han bodde i Stockholm og hadde en jobb hvor hjemmekontor var mulig men datasambandet på Dungö var for svakt til at det gikk an for ham å jobbe derfra.

Den greie stockholmeren tok oss med til tjernet inne på Dungö. Da det var fastboende på øya gikk ungene på skøyter på dette tjernet om vinteren.

I tjernet vokser vannliljer. Da vannliljedammer kom på moten var det noen som greide å plante både røde og hvite i tjernet på Dungö. Ennå var det tidlig for vannliljene, men den som ser nøye etter kan se en hvit til venstre og rød til høyre.

På Dungö går "Vägen" tett ved husene.

Tone ved årene i Fjæra på tilbakeveien. I rolig vær går det utmerket bra å skåte seg fram sittende på tofta akterut.

Adjø, loshytte. Vi kommer igjen. Stockholmeren som tok oss med rundt på øya fortalte at det går sti til loshytta fra den motsatt kant av øya. Den skal vi gå neste gang-

Sett fra jolla på, vei ut av vika med stranda der vi startet vandringen på Dungö.