Vandring på Valön

Tirsdag 14. - onsdag 15. juni 2022

Vi fikk en rolig natt i gjestehavna i Hamburgsund. Før vi reiste videre handlet vi en bunt reddiker, avis og andre ferskvarer i ICA-butikken som lå like i nærheten. Tone hadde på seg rød vest i butikken, en kunde som så henne bakfra tok henne av den grunn for å være ansatt og ropte på henne. Morsomt!

Området sør for gjestehavna er lite bebygd. Så seiler man forbi et hyggelig lite tettsted på fastlandet som heter Slottet. Sør for Hamburgön fortsetter leia på innsiden av Hornö og Dannemark-Ulön, sistnevnte har en romslig bukt mot nord som er en mye besøkt naturhavn. Antall båter som lå der kunne vi telle på en hånd. Båtfolket var på farten denne dagen, vi møtte mange båter, især da de nylig nevnte øyer var passert og Flora gynget i humpete sjø utenfor halvøya Valön.

Da Flora hadde rundet Valön gikk vi til den romslige og fine naturhavna innenfor.

Naturhavna sett fra Valön. Flora ligger lengst til venstre. Helt til høyre stikker en bit av Långö fram.

To båter lå til land på Långö, men disse synes ikke på bildet. De som ligger på eget anker legger seg gjerne ved Långö.

Da vi satt i båten og spiste lunsj så vi stadig turfolk på Valön. En liten strekning gikk de, innenfor et solid rekkverk, på planker festet til bratte bergveggen over sjøen. Der ville vi også gå! Ferdige med å lese Göteborgsposten rodde vi mot Valön og la jolla i sanden nær begynnelsen av den beskrevne plankestien. Omtrent et kvarter senere var vi ved en parkeringsplass hvor det var slått opp kart og informasjon.

Tidligere år har vi gått på Långön og den sørlige enden av Valön. Nå skulle vi ferdes på Valöns nordområde!

Fornminner: Bronsealderrøys. I forgrunnen litt av et langt og luftig steingjerde.

Stien gikk for det meste over berg og merkingen var meget sparsom. Men det var andre folk ute og gikk, dem så vi på lang avstand i det åpne landskapet, noe som var til stor hjelp med å holde oss på rett vei.

Nærmere havet i vest var det områder med gress og annen vegetasjon. Og en kjerrevei å gå på.

Over myra gikk vi tørrskodd på en plankesti.

På plankestien gledet vi oss over synet av hvite vannliljer.

Gresslette med steingjerder og turgåere innenfor.

Vi snudde oss og tok bildet da vi klatret opp på bergene mot havet i vest.

Der ute, hvor seilbåten går med motor, seilte vi med fokk tidligere på dagen. Nå var det fint å sitte tilbakelent på granittberget og se ut over farvannet hvor en og annen båt fremdeles passerte.

Vi gikk, med et par avstikkere, tilbake til parkeringsplassen, fulgte en bratt vei derfra forbi noen hus, prøvde å finne Fiskerstugan som et skilt pekte til, fant ut at vi istedetfor å snu skulle fortsette, dreie av og ende opp på stranda hvor jolla lå. Tilbaketuren tok mer tid og krefter enn vi hadde regnet med, men det gjorde da ikke noe.

Tone ved årene, Flora pent i bakgrunnen.

Det ble en fin kveld og rolig natt.

Neste morgen seilte vi videre sørover.