Hunnebostrand og Nordens Ark

søndag 19. - mandag 20. juni 2022

I programserien Dyrepasserne - fra Kristiansands dyrepark - så vi en episode hvor de utvekslet et dyr med en svensk dyrepark. Dyreparken het Nordens Ark. Den har spesialisert seg på bevaring av truede dyrearter. Vi har flere ganger seilt forbi Hunnebostrand som ligger østenfor Sotenkanalens nordre utløp, men aldri besøkt stedet. Denne gang dreide vi av for å se om det var plass til oss i havna. Vi hadde studert kartet på forhånd og funnet ut at det ville være en grei sykkeltur fra Hunnebostrand til Nordens Ark ved Åbyfjorden.

Da vi kom inn i gjestehavna var det rikelig med ledige plasser. Like barn leker som kjent best: Flora fant frem til en ledig plass ved siden av en båt som lignet henne selv. Eieren av IF-båten, som satt tilbakelent i styrebrønnen og leste bok, kom for å ta tauet da Flora gled inn. På plassen stod et skilt med påskriften "Förhyrad plats". Han forklarte at alle plassene hadde slike skilt. Hensikten var at man skulle forhåndsbestille plass. Men bestillingssystemet var foreløpig lite i bruk. Det var jo godt med plasser utenom høysesongen. Avstanden mellom utriggerne var stor nok til at jolla kunne legges ved siden av den smale Flora. Betalingen ble ordnet i kortautomat som var gått tom for papir. Vi lå godt selv om kvittering manglet. På Coop kjøpte vi kjøttbullar og rødbetsalat til middagen og glasert bolle til kaffen.

Vi har hørt at båtplasser i Oslofjorden har høy pris og er vanskelige å oppdrive. IF-seileren som bor i hovedstaden fortalte oss at han hadde stått lenge på venteliste i Kongen seilforening. Da han omsider fikk båtplass var den langt rimeligere enn vår på Stathelle.

Göransö ligger like vest for havna hvor Flora hadde funnet bryggeplass. Øya er et fint friluftsområde med stier og benker. Etter middag fylte vi termokanna med kaffe, vandret langs bryggene og over en liten bro til Göransö. På sydsiden av den lille øya ligger Hunnebostrands store båthavn med "faste plasser". Vi lot båter og brygger ligge i fred og fortsatte på øyas fine stier på utkikk etter et sted å nyte kaffen. Mens vi gikk der kjente vi noen regndråper som det stadig ble flere av. Etter litt tid fant vi oss selv i Floras tørre kahytt med kaffe og glasert bolle.

IF-båten som Flora valgte å ligge ved siden av. Båtens eier ble hyggelig selskap for oss.

Kveldsstemning i Hunnebostrand.

Mandag morgen koste vi oss med fin frokost mens solen sendte sine varme stråler ned til oss i cockpiten. Gode og mette hentet vi syklene ut av stikkøya og foldet dem ut på brygga. Der sa vi farvel til vår kjære nabo som skulle sette kursen nordover mot Oslo.Vi satte oss på sykkelsetene og syklet det som Google Maps tegnet opp som den korteste sykkelveien til Nordens Ark. Dyreparken ligger et godt stykke inn i Åbyfjorden. Vi delte vei med småbiler, tungtrafikk og mange bobilister som hadde syklene sine bakpå. Det siste stykket var i overkant trafikkert. Da vi nærmet oss så vi noen lyse hester på begge sider av veien. Det var Przewalskis hester og hørte til Nordens Ark. I mangel av synlig sykkelstativ låste vi de små tohjulingene våre fast til et skilt utenfor inngangen.

Etter betaling av inngangspenger kunne vi spasere på et stisystem som utgjorde en runde på på 4,5 km. Nettinggjerder hegnet om dyrene og holdt oss tobente beskuere på trygg avstand. Nordens Ark har pattedyr, fugler, insekter, amfibier og reptiler. Da vi besøkte dyreparken var våtmarkshuset med amfibier og reptiler stengt på grunn av bygging av skilpaddehus.

Amurtigrene hadde den største innhegningen. Vi gikk på plankesti og kikket inn blant gress, busker og trær. Flere barnefamiler speidet spente etter verdens største katt som kan veie opp mot 300 kg. Men tigeren var ikke å se. Vi fortsatte vår vandring på plankestien i håp om å se andre sjeldne dyr.

Vi gikk langs innhegningene og leste på plakater som fortalte oss hva vi kunne forvente å se. Etter flere plakater og tilsynelatende tomme innhegninger fikk vi høre det grove, fryktinngytende målet til et stort kattedyr. Bak nettingen fikk vi se en ekte leopard!

Menneskene må nok ta skylda for at flere bestander av disse dyrene er utrydningstruet. Leopardens vakre skinn har vært ettertraktet. Med kuler og krutt har levende dyr blitt redusert til ufarlige skinn til glede for skyttere og bemidlede. Etter som menneskene har bredd om seg har størrelsen på dyrenes naturlige habitat blitt betydelig redusert. Et habitat der mennesker og leoparder konkurrerer i samme matfat. Vi er som kjent grådige. Det blir lite igjen som leoparden kan leve av.

I lantgården kan by-barn få nærkontakt med dyr man finner på svenske bondegårder.

Frittgående høns og gjess i innhegning.

Ikke helt frie innegående kaniner.

På en slette kunne vi se storker med reder på marken. Storkene har hatt stor tilbakegang i Vesteuropa. Dette skyldes i stor grad drenering av våtmarker til jordbruksformål. I våtmarkene finner storken sin føde. Våtmarkene er nødvendige for at de flotte fuglene skal kunne formere seg.

Nordens Ark får storkene sine fra Polen. Det er fugler som har blitt skadet og ikke er i stand til å etablere seg i det fri. Ungene de setter til verden blir med i et prosjekt for å få storken tilbake til gamle hekkeplasser. De settes ut i Skåne før trekket til Afrika starter. Forhåpentligvis kommer de flyvende tilbake etter to til fem år som voksne individer, finner livsledsager, bygger rede og setter nye liv til verden.

Bak trærne til høyre i bildet ligger Mangården som tilbyr konferanselokaler.

Nordens Ark har hotell og restaurant i et stort rødt bygg ved inngangen. Der nøyde vi oss med en ispinne på en benk under en parasoll.

For å unngå trafikken på tilbakeveien tok vi av fra hovedveien og syklet nordover mot Bovallstrand. Sykkelturen ble litt lenger, men vi hadde i større grad veien for oss selv. Tilbake i Hunnebostrand tok vi feil av veien ned til havna, men regndråper fremmet stedsansen og fikk opp farten på pedalene. Fremme ved båten ble syklene effektivt tørket og stuet ned under dekk. Coop ble oppsøkt en siste gang for å fylle opp matbeholdningen.

Det var definitivt mer å oppleve i Hunnebostrand. Fine plankestier langs vannet og to utsiktstopper - norde og søndre Hogeberg - får vente til neste besøk.

Etter en overnatting i gjestehavn stundet vi etter skjærgården. Til Valön var det ikke langt. Der fant vi overraskende nok en ledig bøye kl. 18. Varme chili-pølser i polarbrød var utmerket middag og prinsesstårta nydelig kaffekos etter en lang dag med bare en ispinne som påfyll siden frokost.