Gluppö

Fredag 10. - mandag 13. juni 2022

Fredag morgen lettet vi anker i naturhavna på Otterön. Om kvelden hadde vi sittet og sett ut av bukta og lurt på om båtene som kom nordfra ville fortsette langs Otterön eller svinge babord og gå leia lenger inn. Da vi selv skulle ta valget fortsatte vi langs Otterön. Vi hadde vinden rett imot. Sjøen var grei sålenge Otterön bremset været utenfor. Da vi kom ut i åpent hav fikk vi etterhvert vinden litt fra siden, men urolig seilas med bølgesprut som iblant gikk over båtkalesjen. Tone som stod inntil kalesjen med hodet over fikk sprut i fjeset. Saltet kan som kjent ripe, Tone som har nye briller skylte brillene i ferskvann før hun tørket dem og kom seg akterover hvor det var trygt for sjøsprøyt. Akk, vi skulle valgt å gå på innsiden av Musön!

Seilvinden til Gluppö ble ikke som Finn-Erik hadde håpet. Flora gikk for motor i 1 1/2 time og 1/2 time med bare seil. Vi var framme en time før lunsjtid. Uten å ta motoren til hjelp ville det nok blitt en sen lunsj.

Gluppö ligger ut mot havet i Fjällbackas skjærgård, byen som Camilla Läckbergs kriminalromaner er lagt til. Naturhavna ligger mellom Gluppö i øst og Fläskön i vest.

Naturhavna. Bildet er tatt fra Gluppö. Området i forgrunnen er svært grunt. I bakgrunnen ses Fläskön. Den hvite prikken i sjøen er Flora som ligger på bøye. Innseilingen fra nord (hvor vi kom) er bak knausen helt til venstre. Havna har også innseiling fra sør. Små og store båter legger gjerne turen gjennom havna. Et kajakkfølge kom inn fra sør like etter at vi hadde fortøyd.

Et lite stykke Gluppö. Den grå bua ses også til venstre på bildet ovenfor. Bua er en sopmaja, et sted med toalett og dunker hvor båtfolket kan bli kvitt sine søppelposer. Det var godt med sopmajaer rundt naturhavna, husene var godt synlige men ikke helt lett tilgjengelige.

På berget eller stranda foran sopmajan la vi jolla vår når vi var i land på Gluppö.

Gluppö er som et fjell, øya gir godt vern mot storhavet. Fra stranden ved sopmajan går det tydelig sti opp til høyden.

Ved begynnelsen av stien vokste denne store, kraftige planten med mange smørgule blomster.

Tone oppe på fjellet med vind i håret og den turkise capsen litt nedenfor. Da capsen blåste av hodet fløy den ikke vekk. Takket være snora den er festet i hang den plutselig på skulderen.

Ut mot havet. Vi er på den andre siden av Gluppö. En av holmene der ute heter Vrakholmen.

På strender som vender ut mot havet driver langreist søppel i land. Tone har plukket søppel som hun la i en blå samlesekk det var endel i fra før av. Fiskegarnet i nylon som hun fant i vannkanten måtte hun legge bak sekken. Da Finn-Erik fant en badmintonball lurte han på om den kunne kommet fra badmintonspill på Väderöarna som ligger drøye 10 km utenfor.

Vi fikk trim ved å gå over Gluppö. Et ungt par i liten båt gjorde det på sin måte. De la til ved en flat stein ved Fläskön, gikk opp på steinen og gjorde styrke og bevegelsestrening der.

Neste dag tok Tone en solotur med jolla.

Med babord side til fjellet på et lunt sted nær åpningen mot sør lå en rund og flott motorseiler i tre. Båten lå der da vi kom, men da Tone kom for å se nærmere på den var de nesten ferdige med å ta fortøyningene. Det var unge folk med to små barn ombord. "Så fin båt dere har!" ropte Tone da de dro.

Noen timer senere på dagen kom en dagsbåt med tre eldre mennesker ombord. De la ut ankeret. Om litt så vi dem med kopper i hendene. Arme stakkarer, i den sterke og kalde vinden hadde de kafferast sittende foran båtens vindskjerm. Mens Tone satt og lurte på om hun skulle ro bort og invitere dem til å nyte kaffen vindskjermet under Floras bomtelt brøt selskapet opp og dro videre.

Før vi tok kvelden bandt Finn-Erik for sikkerhets skyld et ekstra tau til bøya. Seilbåten i den andre bøya gjorde også det.

Timen før midnatt denne lørdagskvelden satt vi under dekk og lyttet til en musikksending på svensk P2 som virkelig frydet oss. God svensk sommarjazz fra 1930-årene og oppover. Spesielt vil vi nevne Sommar i stan med Monica Zetterlund og Beppe Wolgers' elegante pianojazzversjoner av flere av W Petterson-Bergers Frösöblomster.

Søndag kom med mer liten kuling. Vi syntes det var best å ta en dag til ved Gluppö. Tone foreslo en vandring på Gluppö. Finn-Erik likte forslaget.

Oppe på den sørlige delen av øya er det reist et par varder. Vi så ingen sti eller merker til vardene. Veien dit fikk vi finne selv, det var en spennende og stimulerende utfordring. Vi kom oss trygt rundt tjern, høy lyng og veldig bratte partier.

Tone gikk på fjellet med redningsvesten bak fram. Hun fant ut at den i motvind ga bedre vindbeskyttelse med ryggen fram.

Et lite spørsmål: Skulle det ikke være mulig å finne et lunere sted for en liten hvilepause?

Joda. Den som leter finner. Vi gikk på skrå nedover og fant en berghylle som var vidunderlig lun. Derfra så Finn-Erik ned i sjøen. Han fotograferte noe vi hadde sett i flere havner tidligere : Tett i tett med brennmaneter.

Tone har skrudd opp fargemetningen i fotoredigeringsprogrammet. Til høyre ses en bit av samme bilde uten fargeredigering.

Med ett fikk vi fra vår lune hylle noe langt hyggeligere å feste blikket på: En seilbåt med mye vind i seilene!

Båten rundet nordmerket ved Fläskön og kom nærmere. På bildet går den utenfor en holme vi er usikker på navnet på. Den vakre seilbåten har 3 rev i storseilet og revet fokk.

Båten er en Vindö 40, klassisk svensk seilbåt bygd før 1987 på halvøya med samme navn.

Et kvarter senere fikk vi se en stålbåt gå inn i naturhavna. Dette var dykkerbåten Dyk-Leif. Båten la til på holmen i innseilingen og vi regner med at folk ombord etterhvert fikk seg et dykk. Neste dag så vi Dyk-Leif ligge til kai Hamburgsund hvor den har hjemmehavn.

Den hvite flekken på den runde holmen til venstre er ikke en hendelse med vårt kamera. Flekken er malt på fjellet for tydelig å vise hvor leia går.

Resten av dagen tilbrakte vi om bord i Flora. Utpå kvelden ble det lettere skydekke. Før den gikk ned kom sola fram og skinte så vakkert på Fläskön.

Neste dag opprant med strålende sol og mindre vind. Etter 3 døgn ved Gluppö seilte vi videre. Innaskjærs denne gang. Vi valgte å gå på innsiden av Fläskön.