Skutevikkilen

Torsdag 1. juli - Søndag 4. juli 2021

I nordavind er Skutevikkilen et godt valg. Etter tre timers seilas med frisk vind fra nord kunne vi dreie inn i bukta. Der kjente vi igjen en båt som lå på svai. Det var Valona som eies av Finn-Eriks bror og svigerinne. Vi la oss på anker litt utenfor Valona og satte opp cockpitteltet før regnet så smått trommet på teltduken, og små dråper fant veien ned langs vinduene. Snart hørte vi den kjente klangen av en grunnstøtende seilbåt med aluminiumsmast. Er man ukjent med innseilingen til Skutevikkilen er det vanskelig å unngå kontakt med bergartene, spesielt hvis man seiler alene uten utkikk i baugen. Med litt hjelp fra en kjentmann i vika kom båten trygt i havn.

Vi inviterte Aud og Jon-Martin over til kaffe med "nogo attåt".

Fjæra er god å ha. Naboene fikk skyss frem og tilbake.

De siste somrene har vi sett mange barnløse svanepar. Dette året gledet flere par oss med å vise frem sine avkom. Svanene i Skutevikkilen hadde 5 fine unger.

Fredagen hadde dryppende skyer med og uten sol. Under et kortere opphold, riktignok med litt spredt yr, fikk vi en rotur langs holmene på utsiden av vika. Lørdagen ble oppløftende med sol og varme. Vi fylte opp termosen med kaffe og rodde med jolla vestover langs sydsiden av Gumøy. I en liten bukt trakk vi Fjæra på land og nøt kafferast på et berg med utsikt over leia. I vika fikk vi et bad med svømmetur i bølger som rullet inn fra leia.

Etter rast og bad rodde vi rundt Kjeholmen før vi satte kursen tilbake mot Skutevikkilen. På Kjeholmen stod en hytte-hund og fulgte med på roerne i den lille jolla.

Tilbake i Skutevikkilen fikk vi besøk av en båt med noen kreative gutter. De solgte ispinnet til 15 kr. fra kjølebag. Vi kjøpte to ispinner og vippset over 30 kroner. Finn-Erik spurte om det ble penger igjen på salget. Da svarte en at ispinnene var ganske billige så fortjenesten var god. "Bensinen koster jo litt", sa Finn-Erik, "men, den betaler dere vel ikke selv"? De sa seg enige i det siste. Pappa sørget for drivstoff til båten.

Vi spiste isen raskt. Den var nesten smeltet allerede da vi fikk den, men smaken var god.

Tone og Fjæra på idyllisk kveldstur. Svanene la en tynn stipe etter seg i vannspeilet.

Søndagen seilte vi hjem med lunsjstopp i Elvik.

18. august oppsøkte vi igjen Skutevikkilen. Om kvelden kom en søsterbåt til Flora inn åpningen og kastet anker. Det ble et hyggelig gjensyn med Nanok som holder til i Eidangerfjorden. Vi tok jolla over og fikk en god prat med Jürgen som bød på eplejus. På vei tilbake til Flora ble vi invitert ombord i seilbåten Frøya. Der hadde vi hyggelig prat med ankerdram ombord i Vestfoldbåten. Tilbake i Flora ble det sen middag.