Stråholmen

Mandag 15. - fredag 19. juni 2020

Mandagen dreide endelig vinden fra nord til øst og etterhvert mot sydvest. Vindstyrken var beskjeden, men Flora beveget seg langsomt oppover langs kysten under en skyfri himmel. Etter noen timer nærmet vi oss sivilisasjonen på Jomfruland. Da vi seilte rundt Hulumskjærbåen for å komme inn mellom Stangholmen og Jomfruland kom et stort glefsende fartøy ut gjennom sundet. Det var Kragerø fergeselskaps nyeste "juvel" med det ikke helt passende navnet Perlen. Stor og sterk som den var ga den flatt jern i sundet og sendte feriens største bølger mot oss. Hadde vi seilt litt nærmere Hulumskjærbåen hadde Flora fått landkjenning i bølgedalen.

Klokken 19:30 hadde vi fremdeles nok vind til å svinge båten inn i Skutevikkilen under seil og legge oss på svai. Der inne lå en seilbåt vi hadde sett før: Runner av Drammen. Den båten kom til Lillehavn da vi lå der i 2013. Da var Runner på vei vestover og var virkelig på langtur: skulle besøkte Island, Grønland, Jan Mayen og Svalbard før den returnerte til gamlelandet.

Badevannet var kommet opp i 20 grader. Runners skipper proklamerte at han badet ikke når det var over 19 grader. Friskt skulle det være.

Tirsdag morgen lettet vi anker, rullet ut genoaen og seilte ut av Skutevikkilen. Vi heiste storseilet på utsiden. I samme øyeblikk tok et vindpust tak i Finn-Eriks caps og førte den ut i sjøen. Flora gjorde kuvending. Tone stod klar med båtshaken og fisket opp lua. Den løsslupne capsen måtte pent henge i klesklype resten av dagen.

Vi la oss på svai på nordsiden av Stråholmen. Etter en stund kom en stor seilbåt med blått flagg med gult kors på hekken. Den la seg ganske freidig til moloen. I motsettning til danskene i Narviken var nok ikke svenskene like velkomne som koronavenner. Neste morgen satte de kursen østover igjen.

Etter en god lunsj med litt svett ost rodde vi i land på vestsiden av moloen og gikk tur langs vestsiden av øya. Her var det godt og varmt.

Vi snudde da vi nådde dammen og skiltet til fuglereservatet.

Utsikt mot fuglereservatet.

Utsikt mot nord. Knausen til venstre er Stråholmhuet.

Vi så hvitkinngjess på Buskjæra, men her var det mange fler.

Når kvelden nærmet seg hadde Yr bestemt seg for at det fine rolige været ikke skulle være så fint likevel. Det skulle komme litt regn og med regnet frisk bris fra nordøst ved midnatt. Ankerplassen var åpen mot nord men vi tok sjansen siden vinden skulle være kortvarig. Da vi rodde kveldstur med jolla kom de første dråpene. Vinden kom etter hvert den også. Båtene ved moloen strammet inn ankerlinene og det klapret litt fra vimpelen i Floras rigg. Så forsvant vinden og vi fikk en fredelig nattesøvn.

Onsdag, etter morgebad og frokost, halte Finn-Erik opp ankeret. Tone rullet ut forseilet, og sønnavinden førte oss mot Valle. Der inne måtte vi starte motoren. Da hadde den ikke vært i gang siden vi forlot Risør.

Med fersk mat i skap og kjølsvin gikk vi inn til Langøykilen for å treffe Thor og Lazy Duck. Der hadde vi to varme dager med makstemperatur på 24 grader i badevannet.

Fredagen seilte vi til Elvik hvor vi målte 23 graders vanntemperatur. På kvelden fikk vi se Lazy Duck på vei inn i Åbyfjorden. Et par festglade båter med kraftig musikkanlegg tok kontroll over Langøykilen. Thor flyktet fra levenet.

Lørdag seilte vi inn fjorden mot hjemmehavna. Da gynget vi i bølgene fra helge- og ferietrafikken på vei ut. Tidlig ferie i ren og uberørt skjærgård med god plass i havnene er nok fortsatt å foretrekke for oss.