På Stokken ved brygga som har kveldssol

Fredag 5. - lørdag 6. juni 2020

Tidlig fredag ettermiddag brøt vi opp fra Bragdøya. Vi seilte langs sørsiden av denne øya som Aud og Jon-Martin hadde fortalt så mye om og som vi nå var blitt kjent med på egen hånd, på egne føtter og ikke minst fordi Sverre og Claus og andre ildsjeler i Bragdøya kystlag hadde orientert og vist oss rundt på Bragdøya kystkultursenter.

Flora fortsatte videre østover, forbi Dvergsøya som er en av de andre øyene for friluftsliv og fritidsbåter i Kristiansand. Etter ferien hørte vi om dystre hendelser på Dvergsøya i 1933 gjennom episoden 'Døden på hytta' i Nasjonalbibliotekets podcastalbum 'Gamle greier'.
Etter snaue halvannen times god seilas var Flora framme ved dagens mål : Stokken. Stokken er den nordlige delen av Vestre Randøy og henger bare såvidt sammen med den sørlige og langt større delen av øya.

Vi har vært på Stokken på de fleste av sørlandsturene våre. På de andre turene har vi lagt oss på Stokkens østside. I år valgte vi å legge oss ved brygga ved bukta på nordsiden av øya. Her er det brygge langs fjellet på begge sider av bukta. Den vestvendte brygga med kveldssol er folkets soleklare favoritt. Ved vår ankomst lå en stor cabincruiser alene sidelengs ved brygga. Vi spurte mannen med c.cruiseren om det var dypt nok for oss til å ligge sidelengs. Han sa at vi måtte "legge ut dreggen" - her ville det komme mange. Selv hadde han dreggen ute og skulle straks dra seg ut når de mange båtene kom.

Vi var godt fornøyd med å få en stor seilbåt som nabo utenfor. Den ga oss le for vinden uten å ta utsikten fra oss. Som de fleste andre båtene ved brygga var denne fra Kristiansand. De tre karene om bord var yrkesbrødre. Trioen var veterinærer. To av dem hadde reist fra Stavangerkanten for å bli med på seilturen. Karene stilte mange og noen rare spørsmål om båten vår, antagelig på bakgrunn av at en av dem kjente en som hadde skaffet seg en Marieholm-båt, trolig en Marieholm IF.

I 2013 lå vi ved Kapelløya i Ny-Hellesund midt i en rekke av Kristiansandsbåter. Finn-Erik mente å kjenne igjen en av seilbåtene fra dengang. Etterhvert kjente vi igjen mannen ombord. Han var like sørlandsk og trivelig, nå med litt gråstenk i hår og skjegg. På bildet er båten innenfor Flora. Litt senere ble rommet mellom oss fylt opp av en annen båt.

Bortenfor det lille røde huset hvor bare litt av taket er synlig på havnebildet kommer en seg raskt og greit opp på høyden. Adkomsten begynner med en støpt trapp med rekkverk som avløses av fint steinlagte og gresskantede trinn.

Kveldsstemning oppe på høyden. Utsikt østover. Neste dag seilte vi her. Huset disponeres av Kristiansand dykkerklubb. Hadde vi gått innover brygga istedetfor å ta turen opp hit ville vi kommet til et rødt hus som kan leies. For dem som ønsker å overnatte i telt er gresset grønt og terrenget flatt flere steder.

Neste morgen ville vi se nærmere på brygga på den andre siden. Vi tenkte først ta jolla over men fant ut at det var like greit å gå rundt bukta. Det er nok ikke bare kveldssola som får båtfolk til å velge side. Andre siden av bukta viste seg å være grunnere. Dessuten var brygga dårligere.

Etter bryggevandringen fortsatte vi å vandre rundt. Her har Finn-Erik satt seg ned på et svaberg omtrent midt på vestsiden av Stokken.

Bildet med det lille grå toaletthuset er tatt like i nærheten. Ut fra kameraets gps-tagging antar vi at dette er Pramviga.
På Yr står det faktisk at både Pramvika og Pramviga er godkjente stavemåter av Kartverket. Da velger vi å skrive navnet med g. For det første er det sørlandsk og for det andre blir det da mindre sjanse for forveksling med Pråmvika som er en DNT-hytte ved en innsjø.

Stokken er kupert. Vi ble overrasket over hvor mye gressletter, stier, trapper og veistumper området har. Her er ikke stimerking. Med litt klatring kom vi til østsiden av Stokken hvor vi har pleid å legge båten tidligere. Kom vi midt på sommeren var det så tett med båter at det var såvidt vi fikk plass på svai til venstre for innseilingen eller med nesa mot en av holmene som så fint skjermer havna. I dag var det få båter å se der. Vi kom i prat med to pensjonister fra Kristiansand som satt i stoler på en av bryggene med sin velholdte motorbåt. De fortalte at båten kjøpte de brukt i Porsgrunn på slutten av 1970-tallet. En gang hadde de gått Telemarkskanalen med den. De fortøyde alltid der de lå nå, dette var stamplassen deres. De satt så fint i den lille kroken hvor berget gikk innover. Når båtvennene ville ha dem med seg til vika med kveldssol valgte de stamplassen men tok gjerne turen til fots for å være sammen med vennene på andre siden. Vi la merke til at det var kommet en ny, flott brygge bortenfor den vi stod på. Da Tone spurte hvorfor ingen båter lå der svarte damen at det var fordi det dessverre var så håpløst lite sol der.

Vi gikk tilbake til båten vår på "kveldssolsida". Sola skinte nå på brygge og båter. Mens vi spiste lunsj ga nordavinden seg og den for oss så gunstige sydvestvinden overtok. Vinden var noe puslete i Randøysund. Da vi kom ut på Kvåsefjorden gikk seilasen strykende.

Hjemover valgte vi å seile gjennom idylliske Ulvøysund. På seilasen sørover tre dager tidligere var det greit å gå utenfor. Da kom vi fra Blindleia som slutter ved Ulvøysund og Tone følte ikke behov for å gå mellom enda mer hytter og sommerhus..