Narviken

Fredag 12. - mandag 15. juni 2020

Når man fra Risør reiser innover den smukke Søndeledfjord, vil man, når man kommer ca 3/4 mil inn i fjorden – gjennom et snevert fjeldfar se våningshusene i Narviken. Stedet er ganske eiendommelig. Innløpet som er omgivet av fjeld på begge sider, er kun 60 meter bredt. Men når man kommer gjennem denne snevring, er man inde på en dyp og rummelig havn, som gir plass for en hel skipsflåte. Det store baseng er, med undtagelse av det trange innløp lukket av fjeld til alle sider. Inne i bassengets bund  ligger det bekjente båtbyggeri, der tilhører Nils Eriksen.

Det er betydelig virksomhet, som år om andet er utfoldet på Narviken, siden Nils Eriksen i 1864 bygget den første båt – over 150 losbåter er senere gået på vandet, desuten endel skøyter, fiskekvaser og lystbåter. Hvor mange skipsbåter, sjekter og mindre båter, som er bygget, er der intet tall på, og dertil kommer tallrike reperasjoner. Men det er især losbåtene som har gitt Narvikens båtbyggeri dets renomé, og på denne sin båtform har Nils Eriksen lagt meget og skarpsindig arbeide. Narvikbåten er sterk, beregnet på å trosse Skageraks krappe sjøer, på å seile godt og fremfor alt på å beskytte menneskeliv. Derfor søkes den fremfor noen annen til den harde losbedrift – til frelse av mannskap og fartøy.

- Disse linjer stod på trykk i Nedenes Amtstidende onsdag den 22. juni 1898.

Flora og en annen seilbåt for anker i Narviken. Flora til høyre.

Fredag formiddag seilte vi fra Bommen som ligger like øst for Risør, rundet et østmerke og fortsatte inn Sønderledfjorden til vi kom til Narviken. Der lå vi i godt vær over helgen i påvente av god vind for å fortsette seilasen oppover kysten.

Nils Eriksens sagnomsuste trebåtbyggeri er ikke mer. De to store verkstedbygningene er borte. Noen av Narviksbåtene er tatt vare på og seiler fremdeles. På Bragdøya hvor vi var tidligere i ferien har kystlaget en losbåt herfra som heter Dagmar. Ho-Ho, det første norske lystfartøyet som seilte jorda rundt, ble bygd i Narviken for losene på Nøtterøy med navnet Rask.

Narviken er som vi ser omgitt av bratte berg. Bak knausen til høyre er det skrånende jorder. Der har det vært gårdsdrift. Nå gikk gressklipperen. I det grønne står et pent hus som ser ut til å være fra båtbygger Nils Eriksens tid.

Andre dagen fant vi ut at vi ville ta jolla for å studere naboviken i øst som heter Håviken. Finn-Erik måtte ta harde rotak for å komme dit i motvinden og ikke minst for å få oss helt inn i kilen innerst.

Hvor kilen endte lå en liten sandstrand. Innenfor stranda et smalt belte med gress og bak gresset en steinmur. Tett inntil muren stod noen trær. På en berghylle bortenfor så vi en fortøyningsbolt fra skutetida.

Ellers så vi bergvegger og trær. Høyt opp fra land i den ytre, østlige delen av bukta lå noen mindre hytter.

Å ro tilbake til seilbåten i medvind var en smal sak.

* * *

Tredje dagen rodde vi i svak vind andre veien, til Stamsøkilen. Der så det ut til at man har skipet ut grus.

Utsikt fra Narviken til den andre siden av Sønderledsfjorden. Til høyre stikker en sel hodet opp av vannet.

Tone rodde solo Narviken rundt. Etterpå tok Finn-Erik seg en rotur på egen hånd.

Flora lå i den vestlige delen av Narviken, et stykke innenfor tangen som snevrer inn innseilingen. Nærmere tangen og med akterfortøyning i land lå en katamaran.

Flere båter kom og dro mens vi var der. Blant dem en Benettau med et eldre par ombord. De holdt en stund på med et mørkegrått tøystykke som viste seg å være hengekøye da de fikk hengt det opp under bommen.

Vi måtte klare oss uten radio i Narviken. Signalene ble for dårlige for DAB-radioen. Narviken var den eneste havna vi besøkte hvor vi ikke kunne høre Nattsvermeren på NRK klassisk når vi trakk under dekk om kvelden.

Da vi mandag morgen holdt på å gjøre oss klare til å seile videre kom en vakker, hvit eldre seilbåt i tre inn i Narviken. Paret ombord gikk stødig og målbevisst mot et berg nordvest i viken. Raskt og sikkert fortøyde de ved berget.

Vi ble overrasket da vi oppdaget at båten førte dansk flagg. Norge hadde vært stengt for dansker og andre utlendinger siden koronarestriksjonene trådde i kraft før påske, dette var første dagen dansker fikk lov å besøke landet vårt.

Vi svingte bortom danskene på veien ut. De fortalte at de hadde seilt fra Danmark kvelden før og at de hadde seilt mye i Norge siden de var her første gang for 25 år siden. Båten hadde krysset polarsirkelen da de seilte til Lofoten.

Et par fine fugler stod på berget og kikket etter oss da vi seilte ut av Narviken.