Merdø

Mandag 8. juni 2020

FRA ULVØYSUND TIL MERDØ

-Økende vind. Måtte kjøre motor i motvind siste del av Gamle Hellesund.

-Achilles gummijolle på slep. Tung av sjøvann. Måtte tømmes.

-Møtte flest båter på de smalere stedene i Blindleia.

-Halberg-Rassy seilbåt fra Fagerstrand inn fra havet, halte langsomt innpå og gled forbi.

-Seilte med bare genoa. Vind bakfra, jibbet endel ganger.

-Nattehavn på svai i Gitkilen. Tur på land via brygga i kilen.

-Vannscootere og åpne småbåter råkjørte i leia mot Lillesand.

-Natterhavn på svai ved Østre Hestholmen ved Skogerøya. Stor bukt med flere brygger.
Kogg med eldre mennesker la til brygge. Gruppen hadde langvarig kaffeslaberas ombord.

-Seilte gjennom Homborsund. Mannlig sekstiåtter i skjærgårdsjeep raste forbi oss langs Sundholmen, snevret inn sundet ved enden av holmen ved å legge seg til å fiske.

-Utaskjærs videre. Så ikke varde på Håbåskjær. Den er havarert iflg Gule Siders kart.

-Sløyfet planlagt handlestopp i Grimstad.

-Vinden spaknet etterhvert. Forbi Torungen fyr, inn Merdørenna (nordsiden av Merdø).

Flora for anker i Merdørenna. I bakgrunnen Tromøya, nærmere bestemt Revesand som ligger helt sørvest på den store øya.

Den første seilferien vår dro vi til Sørlandet. Ved Maløya i Grimstad lå vi tett med andre båter i begynnelsen av juli. I den lille seilbåten som lå ved siden av Flora var en kjekk, hyggelig og hjelpsom politimann fra Grimstad som jobbet i Østfold. Han hadde vært på Merdø og anbefalte øya på det varmeste. Vi ble interessert og dro til Merdø neste dag. Mange båter lå på svai i Merdørenna den gang og vi slapp ut ankeret mellom dem. I år var det ingen andre båter å forholde seg til. Vi endte opp med å ankre et godt stykke lenger inn i renna.

Vi rodde skrått inn til land ved nærmeste offentlige badestrand og brygge, en god del mer øst enn første gangen vi besøkte øya. Opplevelsen ble en helt annen når vi nå gikk innover øya. Vi gikk over en fotballbane, langs et elektrisk gjerde med klyvebommer og skilt om sauer på beite. Etterhvert kom vi til sørsiden av øya som har både havutsikt og rullesteiner. Da vi hadde passert noen enkle hytter var det bare kratt og ikke mer sti. Vi snudde og tok oss fram til det som politimannen i Grimstad hadde snakket om med så stor aktelse og som vi derfor husket så godt : Asfalten. For Merdø har asfalt.

Hovedstien eller "storgata" på Merdø er nemlig asfaltert.

På dette veistykket ville det være en overdrivelse å si at asfalten breier seg.

Mellom to hus ved sjøen så vi en vakker seilbåt i tre. En kosterbåt.

Bygningene til venstre er Merdøgaard museum. Det røde to-etasjes huset er våningshuset. Her kan man når muséet er åpent se hvordan en vellykket Kina-skipper bodde på 1700-tallet. Vi la jolla på muséets badestrand da vi gikk i land.

Da vi etter turen satt i cockpiten og drakk kaffe kom en kar i snekke og spurte om båten vår var en M261. Han ville kjøpe seg seilbåt. Denne syntes han var riktig fin, en Marieholm kunne han tenke seg. Han kom med mange spørsmål om båten og båttypen. Vi håper han en vakker dag finner sin Marieholm.

Fra båten så vi loshytta på Merdø. Loshytta! Vi bestemte oss for å gå opp dit neste morgen.