Skutevika

Mandag 10. - torsdag 13. juni 2019

Vi tok bussen ut til båten 2. pinsedag, overnattet i havna og handlet på Rema-1000 neste morgen. Mat og drikke for den neste uken ble stuet i båten. Så satte vi seil mot Kragerøskjærgården i økende nordlig vind. Værmeldingen varslet regn og kuling fra nordøst. Vi valgte oss ut Skutevika på Gumøy som en trygg og lun havn mot ruskeværet. Bomteltet kom opp og gjorde livet litt bekvemmere de regnværsdagene vi hadde foran oss. I havna lå kun en liten kabinkruser med far og to små gutter ombord. De padlet ståbrett og vasset i det kalde vannet mens regnet silte ned. Neste dag kjørte de til Jomfruland for å få strøm til klestørking. Da klærne var tørre kom de tilbake til Skutevika til mer padling og vassing.

Den første natten var det kraftig vind og kraftig regn. Ankeret fikk noen ekstra meter med line. Vi lå trygt og tørt i Flora om natten. Etter regn kommer ikke alltid sol, men opphold fikk vi. Tone lettet Fjæra for store vannmengder og fikk årene frem. Vi ville forsøke oss på en tur i land.

På Gumøy var stiene forvandlet til bekker. Vi labbet i vei så spruten sto rundt gummistøvlene. Det var godt å bevege seg etter et rolig båtliv.

Vi gikk rundt golfbanen og ned til Kvernkilen. Der kom det inn en båt med to personer og mange golfkøller. Innen vi var tilbake i båten satte regnet inn igjen. Golfernes sportslige opplevelse ble nok både våt og kald.

13. juni fristet YR med penere vær de nærmeste timene. Vi vurderte å seile ut til Stråholmen, men den noe usikre værmeldingen fikk oss til å beholde Skutevika som ankringsplass. Vi tok årene fatt og rodde med Fjæra blant holmene utenfor kilen. På en fellesbrygge ved Buholmen hadde vi det riktig bra under kortvarige solstråler. Da vi kom tilbake til Flora hadde en hel skoleklasse slått leir i Skutevika. Barnekropper boltret seg i det kalde vannet og stekte pølser på spidd. Snart kom regnskyene tilbake. Bålet brant mens regnet gjorde det det kunne for å slukke flammene. Vi satt i Flora og spiste varm kremet blomkålsuppe med kokosmelk. Da vi la oss til å sove for natten var det fremdeles aktivitet rundt restene av bålet. Morgenen etter var det full fart både på land og i vann. Teltene ble pakket. Da to taxibåter hadde hentet leirdeltakerne senket stillheten seg i kilen. Sauene kunne vende tilbake til det beste beitegresset.