Mot Tønsberg

Mandag 27. mai - Fredag 31 mai 2019

Mandag 27. mai kastet vi fortøyningene og gikk ut til Svensvika på Siktesøya med isboks og skap fulle av deilig ferske matvarer og godt drikke. Seilforeningens bøye var ledig. Vi lånte den for den første natten. En liten rotur med Fjæra hadde vi, men det var ellers greit å ligge under dekk med en god bok mens yr og småregn prikket på dekk. Finn-Erik skulle på gjensynstreff med gitarister som var med på Norsk Gitarfestivals sommerkurs på Skjeberg. Tretten sommerfestivaler fikk Finn-Erik med seg før festivalen ble nedlagt. Vårt eneste mål i ferien var gjensynstreffet i Tønsberg på lørdagen. Finn-Erik måtte øve på det han skulle spille.

Tirsdag 08:45 seilte vi ut med siste rest av en nordlig nattevind. Frokosten tok vi underveis. Det ble et par timer motorkjøring i vindstille før vinden igjen gjorde seg gjeldende som en begynnende solgangsbris fra syd. Motoren fikk hvile. Vi hadde tenkt oss til Gokstadholmen i Mefjorden, men værmeldingen for de neste dagene meldte stiv kuling. Vi satte kursen mot Tallakshavn for å komme litt nærmere Tønsberg. Vinden økte på og vi holdt god fart i dønninger fra en kuling i Ytre Skagerrak. Før vi reiste hjemmefra kom en e-post fra Oslofjorden Friluftsråd med melding om at det var en feil med fortøyningsbøyenes forankring. Tre bøyer hadde slitt seg i løpet av vinteren. Ingen fikk bruke bøyene før de var kontrollert og reparert. Vi tok sjansen og la oss på bøye i Tallakshavn. Det gikk heldigvis bra.

Onsdagen gikk vi inn til Huibukta. Med kulingen som var meldt for de neste to dagene stolte vi ikke på bøyene. Vi la oss derfor til berget på Geitungholmen. Vinden skulle bli merkbar der vi lå, men vi hang godt fast til berget de to neste nettene. Temperaturen føltes som en norsk grønn vinter, men den kan man jo kle seg mot. Finn-Erik øvde med kalde gitarfingre mens Flora krenget i bygene. Regnet trommet på dekk. Om kvelden skulle vi smake på medbragt rødvin. Ut av krana rant en klar væske. Det viste seg at vi hadde tatt med oss feil pappvin. Vi fant ut at det var like greit. Med 13 grader i vannet var hvitvinen passe temperert etter lagring i Floras bunn.

Vi gikk en tur rundt på vår lille øy før regnet satte inn. I nordenden lå en snekke med bedre le for vinden en vi hadde. Eieren satt på et lunt sted på land og leste i en bok. Han fortalte oss at Geitungholmen, som vi var fortøyd til, bærer lokalt navnet Eneboeren. Navnet har den fått etter en eneboer som bodde der på slutten av attenhundretallet. Han hadde huset sitt i en kløft og slapp unna med å bygge to vegger og tak. Vi forsøkte å finne kløfta, men sikre på at vi fant den riktige kløfta er vi ikke.

Måkene gjorde det de kunne for å holde bestanden i hevd.