På et berg med god utsikt i Skutevika

Lørdag 15. juni 2019

Lørdag var den 6. dagen Flora lå i Skutevika. Vi hadde ennå ikke vært på Vestre Gumøyknuten. Planen om å bestige den 113 meter høye utsiktstoppen i den andre enden av øya ble droppet da vi skjønte at vi endelig hadde fått en riktig sommervarm dag.

Vi rodde i land hvor bekken renner ut og klatret opp på det flate berget ovenfor, brettet ut vårt koselig blårutete picnicteppe, tok bøker ut av sekken og la oss til å lese med redningsvestene som hodepute.

Det led mens det skred (som det heter i eventyret) og så var tiden inne til å finne fram kaffen og nistematen. Fra plassen vår hadde vi godt utsyn over innseilingen til Skutevika og leia utenfor. En og annen båt gikk inn, noen dro uten å legge til.

På denne seilferien hadde vi med oss en spørrebok som vi likte svært godt. Den het "Norge på quiz og tvers 2 - hvorhen du går i li og fjell" og var utgitt i 2012. Sittende på berget tok vi en quiz og en til.

Når vi dreide blikket eller hodet litt til venstre så vi Flora ligge så fint for anker.

Bak furustammen sees såvidt ei fin gammel hytte som rett og slett heter Skutevika. Til brygga ved det røde båthuset så vi en stilig motorbåt fra den tiden da fritidsmotorbåter var pene legge til. Senere kom en taxibåt med flere gjester til hytta.

En stund så det ut til at en diger treetasjer skulle legge seg like ved Flora. Heldigvis forsvant den. Båter som ruver mer enn en garasjevegg og hvor båtfolket sitter på toppdekket og ser ned på oss vil vi helst slippe å ha innpå oss.

Vi hadde sittet så lenge på berget at sjøen var blitt høyere. Vår lille robåt Fjæra som vi hadde løftet flere meter inn på land lå nå og duppet i sjøen. Da vi løftet den lenger inn - nesten opp på gresset - oppdaget vi at vi hadde fått maur i båten. Kanskje hadde vi hjulpet dem med å komme om bord. Tauet hadde vi bundet til stammen på ei furu. De små maurene kan ha gått om bord på tauet.

Litt senere hørte vi ringling fra sauebjeller. Dyra nærmet seg oss. Vi så dem da vi reiste oss. Vi reiser oss gjerne for villsau, også kalt gammelnorsk sau.

Sauene hadde krysset bekken. Noen av dem tok seg god tid til å beite gress på den grønne tangen før de langsomt ruslet videre.

Noen av villsauene spiste av det sparsomme gresset like bak oss. De kikket like interessert på oss som vi på dem. Denne sauen fikk vist fram ørepynten sin.

Før vi dro fra berget fulgte vi med på hvordan en motorbåt ble fortøyd til det med nesa inn og akterenden ut. Da vi var tilbake i Flora så vi at de to jentene i båten fikk gummijolla på vannet, startet påhengsmotoren og kjørte ut av kilen.

Kvelden ble lun og fin. Om natten regnet det.

Klokka 9 neste morgen leste robotstemmen på Kystradio sør værmeldingen fra dagen før på VHFen. Slikt går ikke an! Forskyvningen gikk opp for oss da stemmen skulle melde været for neste dag og innledet med "værutsikter for søndag". Vi vet at lyttere klager når Kystradio sør presterer språklig rot. Håper noen værinteresserte sa eller skrev dem noen Pauli ord om det de presterte denne morgenen!

En seilbåt med rødt skrog med blå stjerne på ankom Skutevika da vi hadde spist frokost. Den flagget med et lite flagg som viste seg å være den franske trikoloren. Det var trist at vi skulle dra nå som det endelig var kommet en seilbåt, til og med en utenlandsk seilbåt, inn i vika.

På taket av bomteltet hadde en regnvannsdam samlet seg. Den styrtet ned da Tone åpnet fremre glidelås. Ellers kom ikke regnvannet inn etter at seilmakeren sydde det om rundt bommen og Finn-Erik fant på å slakke lazysnorene samt knyte et tau rundt bommen så vannet fikk nedoverbakke å renne vekk i.

På den 7. dagen i Skutevika ved Gumøy dro vi videre. Ankeret satt godt fast og måtte kjøres løs. Flora seilte ikke langt. Vi dro til øya som ligger innenfor og heter Langøy.