Før sommerferien

Lørdag 7. april - fredag 18. mai 2018

På parkeringsplassen på Stathelle marina stod båtene tett i tett i vinter. Flora var en av dem. Hun stod godt i le mellom de andre båtene. I slutten av januar kom snøen og vi kunne bruke skiene i skog og mark. Snøen lå høyt mellom båtene. For å slippe å vasse i høy snø spadde og tråkket vi en ordentlig sti til Flora som også andre båter i vår rekke hadde glede av. Stort sett skled snøen ned av presenningen av seg selv. Men noe føk innunder åpningene. Finn-Erik krøp flere ganger under presenningen og kostet vekk snø fra dekk og hytte.

I år var det tidlig påske. Vi var hjemme, lot båt være båt og brukte fridagene til fots på snøfri kyststi og snøtråkkede stier i skog og mark.

Den 7. april tok vi av presenningen og tok fatt på båtpussen. I år som i fjor tynnet vi bunnstoffet med "tynner". Etter snøsmeltingen og mye regnvær lå det mye vanndammer på båtoppstillingsplassen.

Onsdag den 25. april ble Flora sjøsatt. Den polske hjelpemannen strevde endel før bærebåndene kom riktig under kjølen. Vi spiste lunsj ombord i strålende sol da Flora var kommet i sjøen og lå vel og vakkert fortøyd på sin faste bryggeplass. Etterpå demonterte vi krybba, la de lange stengene på biltaket og føtter og kjettinger bak i bilen, kjørte hjem og fikk stablet alt i garasjen. I helgen gjorde vi vårrengjøring innvendig med vaskefille og støvsuger.

Himmelfartsdagen hadde vi årets første seiltur. Turen gikk til Skolebukta på Håøya i pent og varmt vær. Vanntemperaturen var lav, nærmere 14 enn 15. Noen badet likevel fra båtene sine. Med østlig vind kunne vi gå for seil og vind både til og fra Håøya. Turen tok like lang tid begge veier : halvannen time.

På 17. mai, da barnetogene var gått og det enda var en god stund til borgertogenes avmarsj, dro vi ut til vår kjære seilbåt. Vi seilte fra båthavna i solskinn og frisk bris. Sola skinte resten av dagen, men vinden spaknet. Ved Langesund så vi kvinner i bunad i flere båter. Ellers traff vi få båter på nasjonaldagen. Vi seilte sørover, gikk inn i Skutevika og la oss for anker der. En enslig snekke lå i vika da vi kom. Da den dro opp ankeret og forsvant tidlig på kvelden ble vi alene. Noen få båter svingte innom og dro igjen, av og til kunne vi ikke unngå å høre motorbåter fare forbi i leia utenfor. På øya rundt oss hørte og så vi trivelige sauer. Ombord tappet vi vin fra en vinkartong med tegning av en firfirsle. Før sola forsvant rodde vi litt fram og tilbake i vika.

Etter fin frokost under åpen himmel rodde vi i land og gikk en lang tur på Gumøy. På bildet står Tone på Østre Gumøyknuten. Den store øya utefor heter Oterøy. Den lange, tynne stripen med land bak Oterøya er Jomfruland.

Den turkisblå skyggelua Tone har på seg fikk hun av Aud og Jon-Martin (Finn-Eriks bror) noen dager tidligere. Paret fikk laget en stabel luer med Sparkman & Stephens-emblem til årets møte i Sparkman & Stephens-klubben, en forening for seilere med S&S-seilbåt. I år ble møtet holdt i Norge i mai, nærmere bestemt på Bragdøya kystkultursenter på øya med samme navn utenfor Kristiansand. Aud og Jon-Martin var stolte og dyktige arrangører. Robin som også bor i Porsgrunn men opprinnelig er fra Chicago var medarrangør.

Etter vandringen på Gumøy måtte vi hjem. Foran huset lå en haug med 2 tonn grus og ventet på å bli spredd utover innkjørselen eller lagret bak garasjen. Inne i huset stod de sammenleggbare syklene våre som alltid er med oss på seilferie og skulle bringes ombord i Flora. Den obligatoriske prøveturen med syklene før ferien var forlengst unnagjort. Den fant vi på legge til Bø i slutten av april i forbindelse med Norsjø kammermusikkfestivals avslutningskonsert i Gullbring.